Tahiti, Parents and Bon Jovi

Joda, da jeg sa at jeg skulle begynne aa skrive igjen var det kanskje litt vel optimistisk.

Men naa har jeg faktisk noe aa skrive om, saa da kan jeg jo!

Naa er det desember og snart jul, noe som ogsaa betyr sommerferie, sol og varme. Slett ikke dumt, men julenissen og reinsdyra hans blir kanskje litt svette...

I begynnelsen av november hadde jeg min siste eksamen, og 24 timer senere satt jeg paa et fly paa vei til Papeete, Tahiti. Der skulle aarets Tiri Master haandball turnering finne sted, og Canterbury Handball Club var invitert til aa representere New Zealand. Paa laget var vi 6 kiwier, 3 tyskere og meg. Og en australsk trener. Motstanderlagene var i aar to lag fra Tahiti, to fra New Caledonia og ett fra Wallis et Futuna. Store, sterke, moerke pacific damer mot oss smaa og lyse europeere. Men vi var et godt lag og gjorde det ganske bra for det, tapte bare med fire maal mot de som til slutt vant. Det var haandball hver dag og trening om morgenen, men stedet vi bodde paa laa 10 meter fra vannet saa det ble tid til mye bading og soling allikevel. En dag leide vi bil og kjorte rundt hele oya. Det tok ikke mer enn 4 timer, men vi stoppet underveis paa fine strender og fossefall og hadde en straalende dag som turister. Haandballen, jentene og turen i seg selv var fantastisk, det eneste som dro ned var alle kakkerlakkene som om natten snek seg inn i soverom og bad og forstyrret soevnen min....

Etter Tahiti har det i grunn gaatt i ett kjoer, jeg dro rett fra flyplassen til en annen haandballturnering i Palmerston North, to timer nord for Wellington. Veldig stoel og med et brukket ribbein dro jeg derfra sondag kveld og saa var det saa vidt tid til aa rydde leiligheten, vaske klaer og gjoere oss klare til aa hente mamma og pappa paa flyplassen.

Mamma og pappa fikk endelig moete Tom ( kjaeresten) og ble kastet rett ut i aa snakke og tyde New Zealand engelsk. De klarte seg bra, og ble introdusert til Toms familie som tok oss alle med paa vinsmaking i Martinborough distriktet. Jeg, mamma og pappa tok ogsaa en tur ned paa Soeroeya, der vi kjoerte fra ekstremsporthovedstaden Queenstown til ski og bade(!) idyllen Wanaka, ned til vestkysten og isbreene i Franz Josef, gjennom alpene ved Arthurs Pass og helt til jordskjelvrammede Christchurch. En flott tur, og med straalende vaer og 25+ grader nesten hver dag. Tilbake i Wellington hadde vi det de paastaar er det beste og toerreste vaeret de har hatt paa nesten ti aar. Saa noen var ikke helt happy da jeg kjoerte dem til flyplassen og de skulle reise hjem til snoe og -18 grader.

De som vil ha sommer i januar kan bare komme hit.

Dessuten var jeg paa Bon Jovi konsert paa loerdag som var kjempestas! Jeg og Tom var nok yngre enn gjennomsnittsalderen, men vi var naa med aa hylte til Living on a Prayer og It's My Life.

selma

xx

ps. jeg er naa den heldige eier av en iPhone 4, saa naa kan jeg faktisk sende melding til norske nummere. tlf nr mitt er 0064278138708 hvis noen synes de har raad til aa sende sms for 3 kr...

Reawakening?

Mens jeg sitter i en smaasvett og klam forelesningssal og hoerer paa en selvhoytidelig professor snakke om sex i Hamlet begynner jeg og lure paa om jeg skal begynne aa blogge litt igjen.

Ikke noe voldsomme greier, bare en aldri saa liten oppdatering fra tid til annen.

Jeg har vaert her saapass lenge naa at tranger til aa gjoere noe "turistete" hele tiden har forsvunnet og det er mer hverdag enn feriefoelese. Trives fremdeles veldig bra og tusler rundt her og driver med ditt og datt, men hvem gjoer vel ikke det? Tenker ikke saa mye over at jeg er langt unna lenger, og det er vel sikkert en god ting.

Hadde mange smaabekymrede meldinger etter jordskjelvet i Christchurch, noe som beviser at alle burde begynne aa se paa billetter ned hit saa fort som mulig saa jeg kan vise dere hvor langt det er fra Wellington til Christchurch.

Saa skal jeg begynne aa skrive litt her igjen eller nei?

S.

ps. Noen som vet hvordan jeg kan faa norske bokstaver paa macen?

I'm alive

Heia,

fikk det plutselig for meg at jeg skulle begynne aa blogge litt igjen. Mulig det er en daarlig ide uten internett forbindelse hjemme men det gaar jo an aa proeve.

Juleferien var lang lang, og sa var det seks uker med uni foer det naa er paaskeferie. Dette trimesteret gjoer jeg to psykologi fag (research methods og cognitive psychology), statistics og begynner spansk. Hipp hurra.

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg skal skrive naar det er saa lenge siden jeg skrev sist. Det er umulig aa proeve aa skrive alt jeg har gjort siden jeg dro ned igjen i januar, saa jeg faar ta highlights.

Leilighetsjakta var vanskeligere enn forventet, og etter aa ha bodd i Lindseys leilighet i tre maaneder hadde jeg fremdeles ikke funnet noe sted aa bo saa da flyttet jeg hjem til foreldrene til Tom for et par maaneder. Kjekt aa ikke betale leie og mat, men det er langt unna uni og byen, som aa bo i holmenkollen uten tbane og med buss som gaar en gang i timen. Takk og lov for bil (og lappen hihi). Men tilslutt, etter aa ha vaert og sett paa sikkert 20 leiligheter, fikk vi en koselig 3 roms i Mount Victoria. Flyttet inn for to uker siden, og vi har begynt aa faa det ganske fint her. Meg, Tom, Liv og en fyr fra England som heter Martin. Deilig aa endelig kunne pakke ut av kofferter og leve i kommoder og bokhyller istedenfor.

Naa er det paaskeferie og i morra drar jeg til White Island, en levende vulkan i Bay of Plenty. Goey.

tata

Procrastination

10 things I'll do after i finish my exam:

1. Vaske klær. Jeg kom hjem fra New Cal og har ikke gjort annet enn å finne den minst skitne shortsen til å sitte 3 dager på biblioteket i.
2. Legge ut bilder fra New Cal for å gjøre dere misunnelige.
3. Oppdatere bloggen ordentlig (ja jeg veit jeg har vært udugelig dette trimesteret)
4. Gå på stranda og bade.
5. Lese en bok som ikke er pensum.
6. Sitte oppe til langt på natt fordi jeg vil og ikke fordi meg MÅ lese til eksamen eller MÅ skrive et essay.
7. Utforske suburbs rundt Wellington.
8. Lokke med meg folk på road trips.
9. Vaske rommet mitt og pakke ned ting i bokser og poser.
10. FLYTTE UT AV ST GEORGE OG INN I EGEN LEILIGHET.

God sommer!hihi
(etter kl 5 pm i morgen that is...)

1 essay. 1 test. 2 exams...

..er alt jeg har igjen. Hvorfor er det ikke lettere å skrive essay når man vet det er det siste man trenger å skrive på 4 måneder? Urettferdig.

Tiden siden ferien har gått skrekkelig fort, her har det vært strålende sommer til tider, og regn og kaldt vintervær andre dager. Må innrømme at det blir veldig deilig med ordentlig sommer snart.

Siste halvdel av ferien kom med strålende sol og utflukter hit og dit til diverse strender rundt Wellington. Veldig mye lettere å komme seg rundt her med bil, både buss og togruter er veldig begrenset, koster penger og bussen går før den skal(!). Dessuten var vi på vintertur med ANSA NZ til fjellet og sto på snowboard for en dag. På tross av øsende regnvær var det herlig å stå igjen, og morsomt å tilbringe tid med masse norske(og en kiwi, så samtalen gikk i en god blanding av norsk og engelsk).

For to uker siden hadde vi finaler i wellington handball league, og forrige helg var det årets siste turnering i Palmerston North to timer nord for Wellington. I en superintens bronsefinale som ble mye mer spennende enn alle hadde trodd(siden vi er jenter, høhø) endte det med at Blenheim gutta klarte å klamre til seg 3.plassen og vi måtte ta til takke med 4. foran Ballermann. I turneringa derimot gjorde vi klart bord og vant jenteturneringen. God måte å avslutte sesongen på. Så blir det avslutningsmiddag i helgen og en feiring av årets beste prestasjoner, blir gøy.

Nå nærmer det seg snart slutten på både skoleåret og tiden i St George(endelig). Har blitt drittlei av å måtte bekymre meg for hva 200 fulle unger kan finne på hver helg, brannalarmer som til stadighet går og dundring og skriking i gangene. Jajøss. Endelig tok sjefen her til fornuft og kastet ut et par at vi værste bråkmakerne(fra min etasje selvfølgelig) og innførte alkohol-ban for resten av tiden som er igjen. Jippija, det hjelper nå hvertfall litt..

Jeg fant ut at dette innlegget enten kunne være kort(alt er relativt) og overfladisk eller veldig langt og i mye detalj og mye kommentarer til alt. Jeg valgte det første, og skal også være lat og henvise dere all til facebook: http://www.facebook.com/album.php?aid=322590&id=666010650&l=f07aaf0bbe og http://www.facebook.com/album.php?aid=322600&id=666010650&l=ce989be400 for nye bilder(blogspot+bilder+nz-internett forbindelse=krasjbombang).

Håper alt er bra hjemme, det virker nå sånn!

Og for de som ikke vet det enda: jeg reiser herfra 1. desember, så den 3. er jeg hjemme igjen i full fart så clear your schedules!;)

Ps. Jeg har rødt hår!

La vita e bella

Jeg vet det ikke blir mye oppdateringer, men det er rett og slett ikke tid. Den siste måneden har vært travel med masse skole og reising og trening og alt studentlivet fører med seg. Så bær med meg:)

Etter en uke tettpakket med skole både natt og dag var det endelig fredag og tid for ferie. Etter å ha fullført en psykologitest tidlig om morgenen og så stemt på det norske konsulatet, satte vi av gårde til Auckland i en gratis leiebil. Kunne skrevet et helt innlegg bare om hvordan vi så en hval, tok igjen gutta i van'en og tok livet av bilbatteriet, men skal nøye meg med å si at 10 timer senere var vi fremme. Vi sjekket inn på Nomads i downtown Auckland og fant ut at utelivet fikk vente til dager etter, da vi måtte stå opp tidlig den påfølgende morgenen for årets Auckland Open Handball.

The boys in the van driving behind us.

How can i help you? I dont think you can, doctor.

Som sagt så gjort, vi sto opp tidlig og ble busset ut til arenaen på North Shore hvor vi skulle tilbringe dagen. Det var mer chilling og heiing enn faktisk spilletid som vanlig når man spiller på damelag i New Zealand, men etter å ha vunnet begge våre kamper var vi klare vinnere av dameturneringen og kunne se på finalene på herresiden. Selv om ingen av våre guttelag vant, var alle fornøyde etter turneringen og det var tid for en drink og litt til. Mye gåing, mange hyggelige folk og et par utesteder gjorde at kvelden ble veldig bra og vi fikk feiret seieren på en godkjent måte.

The Spartans always ready for a photo shoot.

And Vic Lions. Girls didnt get a pic, not fair.

Dagen etter dro de fleste tilbake til Wellington, mens Liv, Tom, Ahmed og jeg skulle leie en bil dagen etter og brukte dagen til å utforske Auckland. Vi fant fort Skytower, og jeg og Ahmed fant ut at vi skulle hoppe fra balkonger. 192 meters hopp, litt kick å stå på kanten og se ned, og en fantastisk utsikt over byen. Ikke den helt store ekstremsporten da, litt for kontrollert egentlig. Men ok, vi kan hvertfall si at vi har hoppa fra Skytower!

Yeeeya

In the air.

Skytower by night

Så var det (endelig?) tid for å forlate Auckland for denne gang, og så fort vi hadde hentet leiebilen vår satte vi kursen nordover. Northland er kjent for sine vakre strender og utrolige natur, og vi stoppet et par steder på veien. Første dagen via Whangarei og opp til Paihia, en liten strandby i Bay of Island. Herlig strand og et morsomt hostel med spa. Fra Paihia tok vi en utflukt til Waitangi, stedet der avtalen mellom de hvite og maoriene ble underskrevet. Viktig sted for New Zealandsk historie, men for oss var Haruru falls et stykke lenger opp i veien av mer interesse.

First stop: Whangarei

Paihia

Haruru falls

Waitangi treaty house

Neste dag kom med mye mye kjøring, hele veien opp fra Paihia til Cape Reinga med en omvei for å kjøre "Tourist scenic drive" (veldig fint, fin surfestrand). Helt oppe på tuppen av New Zealand sjekket vi ut sanddynene før vi gikk ned til fyrtårnet på Cape Reinga. Der kan man se hvor havene fra Tasmanhavet og Stillehavet møtes, og når det blåser kan strømmene der de to havene krasjer sammen skape bølger opptil ti meter høye. Veldig fascinerende. Siden vi er i New Zealand var det en laang kjøretur i mørket før vi fant et sted å sove den natten. Vi kjørte ned til Ahipara på den vestsiden helt i enden av 90 mile beach. Her bodde vi i en gammel villa gjort om til hostel og sovnet til lyden av massive bølger som slo mot stranden.

Breakfast in Paihia

Matauri bay

Sand dunes by 90 mile beach

Cape Reinga, where the Pacific Ocean and the Tasman Sea meet

We made it all the way to Cape Reinga just in time for sunset!

Planen for dagen etter var å forlate 90 mile beach og kjøre hele veien forbi Whangarei, Auckland, Hamilton og helt til Rotorua. En veldig veldig lang kjøretur. Da vi endelig nådde Rotorua var det blitt rimelig seint, og etter å ha innlosjert oss i stua til Kyle med madrasser og tepper, måtte vi bare innse at den eneste måten å få tak i mat på var drive thru på macas. Velvel, vi overlevde det og. Rotorua er en fin by selvom den stinker av sulphur. Den beste måten å se byen på uten å bli kvalt av lukten var gondolen opp på en av åsene rundt byen. Fra toppen kjørte vi luge(ingen aning om hvordan det kan oversettes), veldig moro og kan kanskje best beskrives som full size og ekte mario kart.

90 mile beach

Rotorua from above

The lift

På veien hjem stoppet vi i Wai-O-Tapu thermal wonderland, med geotermish aktivitet, vulkan kratere og geysirer. Mye damp og mye lukt og mye farger. Med Kyle i bilen var vi nå 5, og turen tilbake til Wellington var lang. Men ikke så lang at vi var for slitne til å gjøre noe da vi kom tilbake, vi slapp av Ahmed, plukket opp Evan og tok et par pils før vi tilslutt vendte snuten hjem, litt for sent egentlig. Men aldri så vondt at det ikke er godt for noe, det gjorde nemlig at jeg var våken og fikk opplevd mitt første jordskjelv! 5,5 i styrke, og hele bygningen skalv ganske godt.

Wai-O-Tapu, Champagne Pool

Devil's bath

Allerede 0725am var det klart for å sette kursen tilbake til Auckland for landsmøte i ANSA New Zealand. En sløv flytur, vandring i Auckland i perfekt vårsol, is på brygga og litt shopping. Soving i leiligheten til Lisa og Kari i Auckland, pub quiz på kvelden. Landsmøte i NZ er ikke som i Australia, her hadde vi hele 11 stykker tilstede på møtet. Men vi er visstnok 75 medlemmer totalt i NZ. Og fint er det at vi ikke har flere medlemmer, for nå er jeg valgt til økonomisjef for ANSA NZ og må holde orden på pengebruken. Haha. Jammen godt jeg tok økonomi på vgs.. vent.. nei, det gjorde jeg ikke dammit. Jaja. Etter møtet var det middag på ANSA's regning, og vin betalt av konsulen i Auckland. Fine greier. Deretter en liten pubrunde og en smak på utelivet i Auckland. Merker at Wellington er en liten by i forskjell.

Alt i alt en veldig fin helg som fikk meg til å sette mer pris på Auckland enn jeg gjorde før denne ferien. Faktisk en fin by.

Dette var et altfor langt innlegg om første del av ferien, så kommer det sikkert et altfor langt et om andre del også etterhvert. Yihaa.

Hvordan har dere det? Noe nytt hjemme? Skandaler? Godt nytt? Valgkamp? Høst?

Second trimester and I'm back

Jeg vet at det har vært veldig lite oppdateringer(les: ingen) i det siste, men som de fleste sikkert fikk med seg var jeg hjemme et par uker i juni/juli, så føler at jeg fikk gitt nok oppdateringer da:)

The last picture of my favourite girls. Miss you.

Nå er jeg derimot tre uker ut i nytt trimester, og veldig langt hjemmefra igjen. Den første tiden tilbake i Wellington var preget av å si ha det til alle de fantastiske amerikanerne/canadierne/japanerne vi har møtt her nede. Becky hadde allerede dratt da jeg kom ned igjen, så var det Lenny sin tur, Mariko og tilslutt Jon. Pussig hvor gode venner man kan bli på 5 måneder, men det er nok noe med å være stuet sammen så tett på hverandre i en fremmed kultur så langt hjemmefra som gjør at man blir knyttet til hverandre på en annen måte. Alle fikk hver sin spesielle avskjed. Lennys siste kveld ble feiret med sushi, før vi hadde en av våre legendariske pub-runder på byen, avsluttet med det berømte Taranaki street Bungy som vi har gått forbi hver helg i 5 måneder(Sorry mamma). Skummelt, moro og jeg tror aldri de har edru kunder kl 4am... Men en fantastisk utsikt over Wellington var det, og en god måte å si hade til Lenny på.

3 weeks in Norway and i came back with a tan. Yes, we have sun in Norway.

Taranaki st bungy, before take off...

If you look closely you'll see a dot. Thats us.


Lenny and Jon. Love you and miss u.

Et par dager senere var det Marikos tur, og vår kiwivenn Eddy stilte med leilighet og festligheter: nok en sen kveld. Mariko var tilogmed så heldig å få to avskjedskvelder, dagen før hun faktisk dro samlet vi en hel gjeng og gikk på favorittkafeen vår. Verdig avslutning på alle måter. Stakkars Jon var den siste som dro av vår "kjerne gjeng", og måtte komme helt opp på Uni for å si hade, men han fikk noen drinker på puben over gata også.


Lenny and Mariko.

Så nå er det bare meg og Lindsey igjen av vår opprinnelige gjeng, og vi er nå tvunget til å utvide med både nye og gamle st georgies, pluss utenfra kiwivenner(som faktisk ikke forsvinner om 5 måneder...). Vi klarer oss faktisk ganske bra tross alt:)

Dessuten har jeg endelig vært en tur på sørøya, selv om det ikke akkurat var noen rundreise. Vi hadde håndballturnering i Christchurch, og sammen med et par andre gjorde vi en langhelg ut av det. Ser dårlig ut for fredagsforelesningene mine dette... Vi hadde en fantastisk helg i Chch, med håndball, fest, herlige mennesker, en fin by, strålende sol og grilling ute(!). Jeg skal ikke prøve å skrive mer om dette engang, alle som har vært på tilsvarende turer med gode venner/skoleklasser/idrettslag vet hvor herlig det kan være om det er de rette menneskene man reiser med. Vi var 39 stykker på et stort rom, fordelt på 4 lag, hvorav kun ett av de er jentelag. God ratio... Høydepunkt: Bli vekket av en brølende maori kl 6am. Umulig å beskrive når man ikke har møtt mannen, men han er helt fantastisk. Dere må ta mitt ord for det.

Liv and I in Chch.


The guys, too cool for a photo.. Alan, Ben and Tom.

Three proud Spartans; the winners of the tourney. Pat, Ahmad and Pablo.

Ellers er vi godt igang på Uni, og vi nærmer oss allerede mid term break. 3 uker nå.. Og omtrent nøyaktisk 3,5 måneder til første Uni-år er ferdig. Merkelig følelse.

Oh, and we had the St George ball last weekend. Heaps of dresses and drinks.


Me and Charlotte.

Me and Neel.

Lover å være flinkere til å oppdatere, og hvis det er noe dere lurer på eller vil ha mer av så skrik ut! Eller helst legg igjen en kommentar, for dere må skrike så stemmebåndene sprekker og enda litt til hvis jeg skal høre det helt hit..

Peace.

Just to give you a clue as to what the Wellington winter can be like. Come visit.

(Ps. for de som absolutt vil skrike(eller tilogmed hviske eller mime): Jeg har skype, så legg meg gjerne til og jeg kan snakke gebrokkent norsk med deg. selma.slemma er mitt navn.)