Thoughts.

Utrolig nok er jeg snart halvveis i mitt første studieår i NZ. Uansett hvor mye jeg prøver å overbevise megselv om at jeg nettopp har startet, er det en uunngåelig sannhet at det nå er 11 dager til min første eksamen. En oppgave og tre eksamener, så er jeg ferdig. Og så etter en liten ferie starter det på nytt, og jeg må igjen velge fag. Jeg hadde trodd det ville bli lettere neste trimester, men jeg har enda ingen ide om hva jeg vil velge, og skifter mening hver dag. Jeg hadde bestemt meg for å droppe psykologi, men kanskje ikke? Og hvorfor fortsette med media når jeg har hatet det hele dette halvåret, og nå gjør alt jeg kan for å utsette å begynne på den avsluttende oppgaven? Engelsk skal jeg ta mer fordi jeg vil ha en grad i litteratur enn fordi det faktisk har vært spennende så langt, for den gang ei. Og classics? Vel, foreløbig det faget jeg har hatt best resultater i, men det er før eksamen...

Alt i alt, vanskelig. Valg valg og atter valg. Det jeg er sikker på er at jeg skal bli her, og at jeg, med mindre det skjer noe veldig dramatisk, skal bli her i minst tre år. Så beklager til de av dere som hadde trodd/håpet/fryktet/ønsket at jeg skulle komme krypende hjem til sommeren. Jeg tar gjerne imot besøk fra dere alle på etellerannet tidspunkt, så begynn å planlegge og spare penger asap:) Og for å svare en gang for alle: Jeg kommer hjem en gang i slutten av november/begynnelsen av desember og blir hjemme til slutten av januar. Så hold av en av helgene rundt 18. januar, jeg skal feire bursdag før jeg drar!(20, yay. Og kanskje blir det feiring av 21st i NZ neste år? dere er invitert da også..)

Når det er sagt, så er 4,5 måneder nok til å finne ut hva jeg savner. Med unntak av det opplagte(Venner, familie, Brumm...), er det ting jeg ikke tenkte over før jeg kom. Internett for eksempel, vet dere hvor heldige vi er i Norge? Her henger de minst 7 år etter når det kommer til internett-teknologi, alt tar tid, og bruker du mer enn det du betaler for kutter de hastigheten til dial-up standard. Mobiltelefoni er en annen ting, her har du to selskaper, vodafone og telecom, som betyr at de kontrollerer alt. Det mest lønnsomme har vist seg å si jatakk til begge, så nå har jeg to mobiler med hver sin operatør og hvert sitt nr, fordi det er mest lønnsomt. Lenge leve moderne tider.

Overraskende nok savner jeg også å jobbe. Jeg tenkte aldri på hvor heldig jeg var som kunne jobbe med noe jeg virkelig interesserte meg for, med folk jeg satte pris på. Jeg kjenner et snev av hjemlengsel hver gang jeg går inn i en bokhandel, og scanner hyllene etter titler jeg kjenner igjen. Det er nesten komisk hvor mye av det samme som dominerer hyllene. Vampyriske tider.... Enda mer komisk er det når jeg ser at bestselgerlista for skjønnlitteratur er nesten akkurat den samme som den var før jeg dro. Keep it up, og jeg kan hoppe rett inn i en hvilken som helst bokhandel om en 6 måneders tid!

Dette var min lille filosofiske time, beklager at jeg ikke ga noen news eller sladder denne gangen. Dere får finne dere i min meningsløse fabling en gang iblandt, sånn går det når jeg er drittlei av å skrive akademiske essay, og drittlei referencing. Og glemte jeg noe? Jeg er drittlei hostel-mat! Jeg vil ha fisk når jeg kommer hjem. Jeg skal sette opp en detaljert meny for den første uka jeg er hjemme, bare så det er klart.

Hipp hurra for Queen's Birthday, en offisiell fridag i NZ. Ikke engang England har dette som helligdag, men så elsker kiwier enhver sjanse til å få en langhelg med ekstra muligheter for alkoholkonsumering. Og vi får en dag fri fra uni, det hadde hjulpet veldig om jeg faktisk hadde brukt den til å skrive Media essay istedenfor å skrive et altfor langt innlegg her.

Cheers:)

Celebration and frustration.

Bare så det er sagt, jeg er veldig misunnelig på dere som snart er ferdig med eksamen og nyter våren. Og grattis med mgp for de som føler det gjelder dem!

Her er det definitivt høst i luften, selvom det er sol innimellom er det mye kaldere enn det var for bare to uker siden. Eksamen er heldigvis enda drøye tre uker unna, men det betyr ikke at vi ligger på latsiden her nede! Nå er jeg akkurat ferdig med helvetes-uka med tre store avsluttende oppgaver due tirsdag, fredag, mandag. Som alltid endte det med siste-liten-jobbing, denne gangen verre enn noensinne.

1. Classics essay due tirsdag. Selvfølgelig ingen grunn til å begynne uka før, jeg har jo helgen?!? Ja.. Lørdag: ikke tull 'a. Søndag: Håndballkamp, og vil du være med på pub etterpå? jaaa.... Mandag: Skippe alle forelesninger hjelper sikkert.. mhm, jeg trodde virkelig det. Men så ble det ikke sånn da. Og så var det håndballtrening, og møte etterpå som jeg ikke skulle gå på. Men jeg trengte en pause(fra hva??) og det var gratis pizza og noen kunne kjøre meg hjem. Så ok. Resultat: Desperat skriving i Sonjas rom fra 12-03.30 am. Leverte i tide.

2. Psychology lab report due fredag. Vil si edite og fikse på alt vi har gjort frem til nå, og med de resultatene jeg har fått var det nesten å skrive alt om igjen. Men når du venter til siste liten igjen så funker det dårligere og dårligere. Dette er det jeg skulle ha gjort i påskeferien!! Resultat: Torsdag kveld, 8-04.30 am, skriving og fiksing og referencing på høyt nivå, pluss endel klaging og syting med Tom på fb som drev med det samme. 16 sider klare til print dagen etter, men så trøtt at jeg droppet forelesningene den dagen til fordel for kaffe. Jaja, kunne vært værre. Leverte i tide.

3. Engelsk lit. essay due mandag. Startet veldig håpefullt lørdag med å tilbringe hele dagen på biblioteket, men vi gjorde den feilen at vi gikk 4 stykker sammen. Dermed gikk den dagen borttil prating og sladring og kaffe. Jeg hadde satt meg det målet at jeg ikke skulle gå ut den dagen før jeg hadde skrevet hele essayet. Jeg begynte fint: Ut for en drink etter middag, så inn for å skrive. Da klokka ble ett innså jeg at jeg ikke hadde utrettet stort, og ga etter for trangen til å gå ut og ha det gøy. Jeg fortjente jo det? Det ble en lang natt, og pga 17. mai feiring dagen etter ble det bare 1 times soving den natten. Så fulgte en hel 17. mai og håndballkamp, og enda jeg droppet puben den dagen(!), endte jeg opp med å sove istedenfor å skrive. Hvilket satte meg i den situasjonen at jeg våknet mandag morgen med et 500 words short uredigert råutkast til et essay due kl 5. Opp tidlig, sove i forelesning, et par hektiske timer på biblioteket, og voila. Leverte i tide.

Er det rart jeg ikke gjør ting før når jeg vet at det går uansett hvor håpløst det ser ut?!

Men, for å ta noe annet enn skole, det har vært masse som har skjedd i welly i det siste! Forrige uke hadde jeg besøk av Jørgen(bror) og Hilde. Utrolig artig å se kjente fjes og høre morsomme historier fra fjerne steder i Asia. De ble presentert for Wellys ekstreme vær: vind og regn, og beste bar: Good Luck. Oppførte seg pent i selskap med andre gjorde de også! Selv om Jørgen konstant prøvde å bestikke vennene mine til å sladre om meg. Makan.

Me, Jørgen and Hilde in Norsewood celebrating our country. And Aleksander Rybak of course.

Nationaldagen vår har jeg også feiret, for første gang på tre år! Tidlig søndag morgen kjørte 5 norske (og 1 kiwi), trøtte studenter oppover i en leid bil for å komme frem til Norsewood kl ti. Norsewood er stedet der norske innvandrere slo seg ned etter å ha kommet med et skip til Napier i 1872, og mange av de som bor der enda har norske slektninger. Da vi kom frem ble vi møtt av en liten by perfekt pyntet til 17. mai feiring, med norske flagg og det som er. Vi hadde flaggheising og åpning av en stavkirke, tog med korps og flagg, og sang og dans fremført av skolebarn. Det hele var ganske absurd, for det var en vill blanding av norsk/skandinavisk og maori kultur hele tiden. Hvor ofte blir en norsk stavkirke velsignet på maori? Og hvor ofte ser du maori-barn kledd i bunad gjøre først den tradisjonelle haka og så skandinavisk ringdans?

Feiringen ble avsluttet med vafler med brunost og kanelboller. Og is på veien hjem, akkurat som det skal være.

Hipp Hipp Hurra!

På tross av en laaaang dag hadde jeg og Ellen bestemt oss for at vi ikke ville gå glipp av håndballkampen den dagen, så vi dro rett til hallen istedenfor å dra hjem. Viste seg å være vel verdt det, da vi endte opp med uavgjort 29-29! Der viste vi gutta at vi er med i kampen vi også, og fytti rakkern som noen av dem ble sinna... Dårlige tapere.

Naturally I couldnt take any pics of our game, but here is Spartans vs Blenheim.


Sports setting on my camera not very impressing..

Jeg skal prøve å stoppe her og ikke kjede dere for lenge, jeg har en tendens til å skrive litt mye når jeg først begynner...(hvorfor kunne ikke essay skriving gått like lett?? Jeg kunne gjort 2 på en dag!)

Og i tilfelle noen ikke har tatt hintet enda: Kommentarer er veldig hyggelig!!!! Jeg vil gjerne høre hvordan dere har det og om det skjer noe gøy hjemme:)

Update! Finally!

Hei,
Jeg har det bra!
Hvordan har dere det?