Second trimester and I'm back

Jeg vet at det har vært veldig lite oppdateringer(les: ingen) i det siste, men som de fleste sikkert fikk med seg var jeg hjemme et par uker i juni/juli, så føler at jeg fikk gitt nok oppdateringer da:)

The last picture of my favourite girls. Miss you.

Nå er jeg derimot tre uker ut i nytt trimester, og veldig langt hjemmefra igjen. Den første tiden tilbake i Wellington var preget av å si ha det til alle de fantastiske amerikanerne/canadierne/japanerne vi har møtt her nede. Becky hadde allerede dratt da jeg kom ned igjen, så var det Lenny sin tur, Mariko og tilslutt Jon. Pussig hvor gode venner man kan bli på 5 måneder, men det er nok noe med å være stuet sammen så tett på hverandre i en fremmed kultur så langt hjemmefra som gjør at man blir knyttet til hverandre på en annen måte. Alle fikk hver sin spesielle avskjed. Lennys siste kveld ble feiret med sushi, før vi hadde en av våre legendariske pub-runder på byen, avsluttet med det berømte Taranaki street Bungy som vi har gått forbi hver helg i 5 måneder(Sorry mamma). Skummelt, moro og jeg tror aldri de har edru kunder kl 4am... Men en fantastisk utsikt over Wellington var det, og en god måte å si hade til Lenny på.

3 weeks in Norway and i came back with a tan. Yes, we have sun in Norway.

Taranaki st bungy, before take off...

If you look closely you'll see a dot. Thats us.


Lenny and Jon. Love you and miss u.

Et par dager senere var det Marikos tur, og vår kiwivenn Eddy stilte med leilighet og festligheter: nok en sen kveld. Mariko var tilogmed så heldig å få to avskjedskvelder, dagen før hun faktisk dro samlet vi en hel gjeng og gikk på favorittkafeen vår. Verdig avslutning på alle måter. Stakkars Jon var den siste som dro av vår "kjerne gjeng", og måtte komme helt opp på Uni for å si hade, men han fikk noen drinker på puben over gata også.


Lenny and Mariko.

Så nå er det bare meg og Lindsey igjen av vår opprinnelige gjeng, og vi er nå tvunget til å utvide med både nye og gamle st georgies, pluss utenfra kiwivenner(som faktisk ikke forsvinner om 5 måneder...). Vi klarer oss faktisk ganske bra tross alt:)

Dessuten har jeg endelig vært en tur på sørøya, selv om det ikke akkurat var noen rundreise. Vi hadde håndballturnering i Christchurch, og sammen med et par andre gjorde vi en langhelg ut av det. Ser dårlig ut for fredagsforelesningene mine dette... Vi hadde en fantastisk helg i Chch, med håndball, fest, herlige mennesker, en fin by, strålende sol og grilling ute(!). Jeg skal ikke prøve å skrive mer om dette engang, alle som har vært på tilsvarende turer med gode venner/skoleklasser/idrettslag vet hvor herlig det kan være om det er de rette menneskene man reiser med. Vi var 39 stykker på et stort rom, fordelt på 4 lag, hvorav kun ett av de er jentelag. God ratio... Høydepunkt: Bli vekket av en brølende maori kl 6am. Umulig å beskrive når man ikke har møtt mannen, men han er helt fantastisk. Dere må ta mitt ord for det.

Liv and I in Chch.


The guys, too cool for a photo.. Alan, Ben and Tom.

Three proud Spartans; the winners of the tourney. Pat, Ahmad and Pablo.

Ellers er vi godt igang på Uni, og vi nærmer oss allerede mid term break. 3 uker nå.. Og omtrent nøyaktisk 3,5 måneder til første Uni-år er ferdig. Merkelig følelse.

Oh, and we had the St George ball last weekend. Heaps of dresses and drinks.


Me and Charlotte.

Me and Neel.

Lover å være flinkere til å oppdatere, og hvis det er noe dere lurer på eller vil ha mer av så skrik ut! Eller helst legg igjen en kommentar, for dere må skrike så stemmebåndene sprekker og enda litt til hvis jeg skal høre det helt hit..

Peace.

Just to give you a clue as to what the Wellington winter can be like. Come visit.

(Ps. for de som absolutt vil skrike(eller tilogmed hviske eller mime): Jeg har skype, så legg meg gjerne til og jeg kan snakke gebrokkent norsk med deg. selma.slemma er mitt navn.)