Procrastination

10 things I'll do after i finish my exam:

1. Vaske klær. Jeg kom hjem fra New Cal og har ikke gjort annet enn å finne den minst skitne shortsen til å sitte 3 dager på biblioteket i.
2. Legge ut bilder fra New Cal for å gjøre dere misunnelige.
3. Oppdatere bloggen ordentlig (ja jeg veit jeg har vært udugelig dette trimesteret)
4. Gå på stranda og bade.
5. Lese en bok som ikke er pensum.
6. Sitte oppe til langt på natt fordi jeg vil og ikke fordi meg MÅ lese til eksamen eller MÅ skrive et essay.
7. Utforske suburbs rundt Wellington.
8. Lokke med meg folk på road trips.
9. Vaske rommet mitt og pakke ned ting i bokser og poser.
10. FLYTTE UT AV ST GEORGE OG INN I EGEN LEILIGHET.

God sommer!hihi
(etter kl 5 pm i morgen that is...)

1 essay. 1 test. 2 exams...

..er alt jeg har igjen. Hvorfor er det ikke lettere å skrive essay når man vet det er det siste man trenger å skrive på 4 måneder? Urettferdig.

Tiden siden ferien har gått skrekkelig fort, her har det vært strålende sommer til tider, og regn og kaldt vintervær andre dager. Må innrømme at det blir veldig deilig med ordentlig sommer snart.

Siste halvdel av ferien kom med strålende sol og utflukter hit og dit til diverse strender rundt Wellington. Veldig mye lettere å komme seg rundt her med bil, både buss og togruter er veldig begrenset, koster penger og bussen går før den skal(!). Dessuten var vi på vintertur med ANSA NZ til fjellet og sto på snowboard for en dag. På tross av øsende regnvær var det herlig å stå igjen, og morsomt å tilbringe tid med masse norske(og en kiwi, så samtalen gikk i en god blanding av norsk og engelsk).

For to uker siden hadde vi finaler i wellington handball league, og forrige helg var det årets siste turnering i Palmerston North to timer nord for Wellington. I en superintens bronsefinale som ble mye mer spennende enn alle hadde trodd(siden vi er jenter, høhø) endte det med at Blenheim gutta klarte å klamre til seg 3.plassen og vi måtte ta til takke med 4. foran Ballermann. I turneringa derimot gjorde vi klart bord og vant jenteturneringen. God måte å avslutte sesongen på. Så blir det avslutningsmiddag i helgen og en feiring av årets beste prestasjoner, blir gøy.

Nå nærmer det seg snart slutten på både skoleåret og tiden i St George(endelig). Har blitt drittlei av å måtte bekymre meg for hva 200 fulle unger kan finne på hver helg, brannalarmer som til stadighet går og dundring og skriking i gangene. Jajøss. Endelig tok sjefen her til fornuft og kastet ut et par at vi værste bråkmakerne(fra min etasje selvfølgelig) og innførte alkohol-ban for resten av tiden som er igjen. Jippija, det hjelper nå hvertfall litt..

Jeg fant ut at dette innlegget enten kunne være kort(alt er relativt) og overfladisk eller veldig langt og i mye detalj og mye kommentarer til alt. Jeg valgte det første, og skal også være lat og henvise dere all til facebook: http://www.facebook.com/album.php?aid=322590&id=666010650&l=f07aaf0bbe og http://www.facebook.com/album.php?aid=322600&id=666010650&l=ce989be400 for nye bilder(blogspot+bilder+nz-internett forbindelse=krasjbombang).

Håper alt er bra hjemme, det virker nå sånn!

Og for de som ikke vet det enda: jeg reiser herfra 1. desember, så den 3. er jeg hjemme igjen i full fart så clear your schedules!;)

Ps. Jeg har rødt hår!

La vita e bella

Jeg vet det ikke blir mye oppdateringer, men det er rett og slett ikke tid. Den siste måneden har vært travel med masse skole og reising og trening og alt studentlivet fører med seg. Så bær med meg:)

Etter en uke tettpakket med skole både natt og dag var det endelig fredag og tid for ferie. Etter å ha fullført en psykologitest tidlig om morgenen og så stemt på det norske konsulatet, satte vi av gårde til Auckland i en gratis leiebil. Kunne skrevet et helt innlegg bare om hvordan vi så en hval, tok igjen gutta i van'en og tok livet av bilbatteriet, men skal nøye meg med å si at 10 timer senere var vi fremme. Vi sjekket inn på Nomads i downtown Auckland og fant ut at utelivet fikk vente til dager etter, da vi måtte stå opp tidlig den påfølgende morgenen for årets Auckland Open Handball.

The boys in the van driving behind us.

How can i help you? I dont think you can, doctor.

Som sagt så gjort, vi sto opp tidlig og ble busset ut til arenaen på North Shore hvor vi skulle tilbringe dagen. Det var mer chilling og heiing enn faktisk spilletid som vanlig når man spiller på damelag i New Zealand, men etter å ha vunnet begge våre kamper var vi klare vinnere av dameturneringen og kunne se på finalene på herresiden. Selv om ingen av våre guttelag vant, var alle fornøyde etter turneringen og det var tid for en drink og litt til. Mye gåing, mange hyggelige folk og et par utesteder gjorde at kvelden ble veldig bra og vi fikk feiret seieren på en godkjent måte.

The Spartans always ready for a photo shoot.

And Vic Lions. Girls didnt get a pic, not fair.

Dagen etter dro de fleste tilbake til Wellington, mens Liv, Tom, Ahmed og jeg skulle leie en bil dagen etter og brukte dagen til å utforske Auckland. Vi fant fort Skytower, og jeg og Ahmed fant ut at vi skulle hoppe fra balkonger. 192 meters hopp, litt kick å stå på kanten og se ned, og en fantastisk utsikt over byen. Ikke den helt store ekstremsporten da, litt for kontrollert egentlig. Men ok, vi kan hvertfall si at vi har hoppa fra Skytower!

Yeeeya

In the air.

Skytower by night

Så var det (endelig?) tid for å forlate Auckland for denne gang, og så fort vi hadde hentet leiebilen vår satte vi kursen nordover. Northland er kjent for sine vakre strender og utrolige natur, og vi stoppet et par steder på veien. Første dagen via Whangarei og opp til Paihia, en liten strandby i Bay of Island. Herlig strand og et morsomt hostel med spa. Fra Paihia tok vi en utflukt til Waitangi, stedet der avtalen mellom de hvite og maoriene ble underskrevet. Viktig sted for New Zealandsk historie, men for oss var Haruru falls et stykke lenger opp i veien av mer interesse.

First stop: Whangarei

Paihia

Haruru falls

Waitangi treaty house

Neste dag kom med mye mye kjøring, hele veien opp fra Paihia til Cape Reinga med en omvei for å kjøre "Tourist scenic drive" (veldig fint, fin surfestrand). Helt oppe på tuppen av New Zealand sjekket vi ut sanddynene før vi gikk ned til fyrtårnet på Cape Reinga. Der kan man se hvor havene fra Tasmanhavet og Stillehavet møtes, og når det blåser kan strømmene der de to havene krasjer sammen skape bølger opptil ti meter høye. Veldig fascinerende. Siden vi er i New Zealand var det en laang kjøretur i mørket før vi fant et sted å sove den natten. Vi kjørte ned til Ahipara på den vestsiden helt i enden av 90 mile beach. Her bodde vi i en gammel villa gjort om til hostel og sovnet til lyden av massive bølger som slo mot stranden.

Breakfast in Paihia

Matauri bay

Sand dunes by 90 mile beach

Cape Reinga, where the Pacific Ocean and the Tasman Sea meet

We made it all the way to Cape Reinga just in time for sunset!

Planen for dagen etter var å forlate 90 mile beach og kjøre hele veien forbi Whangarei, Auckland, Hamilton og helt til Rotorua. En veldig veldig lang kjøretur. Da vi endelig nådde Rotorua var det blitt rimelig seint, og etter å ha innlosjert oss i stua til Kyle med madrasser og tepper, måtte vi bare innse at den eneste måten å få tak i mat på var drive thru på macas. Velvel, vi overlevde det og. Rotorua er en fin by selvom den stinker av sulphur. Den beste måten å se byen på uten å bli kvalt av lukten var gondolen opp på en av åsene rundt byen. Fra toppen kjørte vi luge(ingen aning om hvordan det kan oversettes), veldig moro og kan kanskje best beskrives som full size og ekte mario kart.

90 mile beach

Rotorua from above

The lift

På veien hjem stoppet vi i Wai-O-Tapu thermal wonderland, med geotermish aktivitet, vulkan kratere og geysirer. Mye damp og mye lukt og mye farger. Med Kyle i bilen var vi nå 5, og turen tilbake til Wellington var lang. Men ikke så lang at vi var for slitne til å gjøre noe da vi kom tilbake, vi slapp av Ahmed, plukket opp Evan og tok et par pils før vi tilslutt vendte snuten hjem, litt for sent egentlig. Men aldri så vondt at det ikke er godt for noe, det gjorde nemlig at jeg var våken og fikk opplevd mitt første jordskjelv! 5,5 i styrke, og hele bygningen skalv ganske godt.

Wai-O-Tapu, Champagne Pool

Devil's bath

Allerede 0725am var det klart for å sette kursen tilbake til Auckland for landsmøte i ANSA New Zealand. En sløv flytur, vandring i Auckland i perfekt vårsol, is på brygga og litt shopping. Soving i leiligheten til Lisa og Kari i Auckland, pub quiz på kvelden. Landsmøte i NZ er ikke som i Australia, her hadde vi hele 11 stykker tilstede på møtet. Men vi er visstnok 75 medlemmer totalt i NZ. Og fint er det at vi ikke har flere medlemmer, for nå er jeg valgt til økonomisjef for ANSA NZ og må holde orden på pengebruken. Haha. Jammen godt jeg tok økonomi på vgs.. vent.. nei, det gjorde jeg ikke dammit. Jaja. Etter møtet var det middag på ANSA's regning, og vin betalt av konsulen i Auckland. Fine greier. Deretter en liten pubrunde og en smak på utelivet i Auckland. Merker at Wellington er en liten by i forskjell.

Alt i alt en veldig fin helg som fikk meg til å sette mer pris på Auckland enn jeg gjorde før denne ferien. Faktisk en fin by.

Dette var et altfor langt innlegg om første del av ferien, så kommer det sikkert et altfor langt et om andre del også etterhvert. Yihaa.

Hvordan har dere det? Noe nytt hjemme? Skandaler? Godt nytt? Valgkamp? Høst?

Second trimester and I'm back

Jeg vet at det har vært veldig lite oppdateringer(les: ingen) i det siste, men som de fleste sikkert fikk med seg var jeg hjemme et par uker i juni/juli, så føler at jeg fikk gitt nok oppdateringer da:)

The last picture of my favourite girls. Miss you.

Nå er jeg derimot tre uker ut i nytt trimester, og veldig langt hjemmefra igjen. Den første tiden tilbake i Wellington var preget av å si ha det til alle de fantastiske amerikanerne/canadierne/japanerne vi har møtt her nede. Becky hadde allerede dratt da jeg kom ned igjen, så var det Lenny sin tur, Mariko og tilslutt Jon. Pussig hvor gode venner man kan bli på 5 måneder, men det er nok noe med å være stuet sammen så tett på hverandre i en fremmed kultur så langt hjemmefra som gjør at man blir knyttet til hverandre på en annen måte. Alle fikk hver sin spesielle avskjed. Lennys siste kveld ble feiret med sushi, før vi hadde en av våre legendariske pub-runder på byen, avsluttet med det berømte Taranaki street Bungy som vi har gått forbi hver helg i 5 måneder(Sorry mamma). Skummelt, moro og jeg tror aldri de har edru kunder kl 4am... Men en fantastisk utsikt over Wellington var det, og en god måte å si hade til Lenny på.

3 weeks in Norway and i came back with a tan. Yes, we have sun in Norway.

Taranaki st bungy, before take off...

If you look closely you'll see a dot. Thats us.


Lenny and Jon. Love you and miss u.

Et par dager senere var det Marikos tur, og vår kiwivenn Eddy stilte med leilighet og festligheter: nok en sen kveld. Mariko var tilogmed så heldig å få to avskjedskvelder, dagen før hun faktisk dro samlet vi en hel gjeng og gikk på favorittkafeen vår. Verdig avslutning på alle måter. Stakkars Jon var den siste som dro av vår "kjerne gjeng", og måtte komme helt opp på Uni for å si hade, men han fikk noen drinker på puben over gata også.


Lenny and Mariko.

Så nå er det bare meg og Lindsey igjen av vår opprinnelige gjeng, og vi er nå tvunget til å utvide med både nye og gamle st georgies, pluss utenfra kiwivenner(som faktisk ikke forsvinner om 5 måneder...). Vi klarer oss faktisk ganske bra tross alt:)

Dessuten har jeg endelig vært en tur på sørøya, selv om det ikke akkurat var noen rundreise. Vi hadde håndballturnering i Christchurch, og sammen med et par andre gjorde vi en langhelg ut av det. Ser dårlig ut for fredagsforelesningene mine dette... Vi hadde en fantastisk helg i Chch, med håndball, fest, herlige mennesker, en fin by, strålende sol og grilling ute(!). Jeg skal ikke prøve å skrive mer om dette engang, alle som har vært på tilsvarende turer med gode venner/skoleklasser/idrettslag vet hvor herlig det kan være om det er de rette menneskene man reiser med. Vi var 39 stykker på et stort rom, fordelt på 4 lag, hvorav kun ett av de er jentelag. God ratio... Høydepunkt: Bli vekket av en brølende maori kl 6am. Umulig å beskrive når man ikke har møtt mannen, men han er helt fantastisk. Dere må ta mitt ord for det.

Liv and I in Chch.


The guys, too cool for a photo.. Alan, Ben and Tom.

Three proud Spartans; the winners of the tourney. Pat, Ahmad and Pablo.

Ellers er vi godt igang på Uni, og vi nærmer oss allerede mid term break. 3 uker nå.. Og omtrent nøyaktisk 3,5 måneder til første Uni-år er ferdig. Merkelig følelse.

Oh, and we had the St George ball last weekend. Heaps of dresses and drinks.


Me and Charlotte.

Me and Neel.

Lover å være flinkere til å oppdatere, og hvis det er noe dere lurer på eller vil ha mer av så skrik ut! Eller helst legg igjen en kommentar, for dere må skrike så stemmebåndene sprekker og enda litt til hvis jeg skal høre det helt hit..

Peace.

Just to give you a clue as to what the Wellington winter can be like. Come visit.

(Ps. for de som absolutt vil skrike(eller tilogmed hviske eller mime): Jeg har skype, så legg meg gjerne til og jeg kan snakke gebrokkent norsk med deg. selma.slemma er mitt navn.)

Exams.

Jeg sitter på biblioteket og prøver å lese til eksamen. Klokka er 18.15, jeg har vært her hele dagen. 2 kaffe, bagel, yoghurt og sjokolade. Om en time er det håndballtrening, så jeg ga opp å jobbe og logget på facebook isteden. Jepp, studentlivet i eksamensperioden er det samme uansett hvor i verden man er. Bortsett fra at jeg tør påstå at utsikten fra biblioteket her kan slå det meste...

Merkelig hvor fort dagene går, og hvordan de glir inn i hverandre når man er på biblioteket hele dagen hver dag. Psykologi eksamen er nå heldigvis overstått, så nå venter engelsk på fredag og classics på mandag. Så er det ferie, 3 uker! Vel fortjent om jeg må si det selv.

Innimellom lesing er det sport og uteliv som gjelder. Høres akkurat ut som meg, hva? Haha, ikke det? Vel, hva kan man si, sport er viktig i NZ. Og uteliv også i aller høyeste grad.. Men det er moro, vi går på pub for å se på Rugby(selv om det var kjedelig at NZ tapte mot Frankrike på lørdag), står opp kl 05.00 for å se champions league finalen på sportsbar og sitter oppe hele natta for å se Federer vinne over Soderling i tennis. Jajøss.

På utelivssiden går det mest i barer og clubs, og occasionally ett og annet båtcruise med internasjonale studenter. Alltid moro. Det som er gøy med å bo i en liten by er at man alltid møter noen man kjenner, om det er på vei fra, til eller i en bar. Og på mcDonalds (strategisk plassert slik at vi må gå forbi der hver eneste natt på vei hjem, ugh) er det alltid en horde av kjente ansikter, virker som om hele StGeorge stikker innom før de lunter tilbake.

I mangel av noen ordentlig gode historier å fortelle(les: egnede for blogg), skal jeg la det bli med dette, og prøve å få inn en 30 minutters leseøkt for trening. Særlig.

One of the best pictures of the girls: the four of us dressed up for the now oh-so-famous boat cruise... Lindsey, Mariko,(me) and Becky. I love you all<3

Thoughts.

Utrolig nok er jeg snart halvveis i mitt første studieår i NZ. Uansett hvor mye jeg prøver å overbevise megselv om at jeg nettopp har startet, er det en uunngåelig sannhet at det nå er 11 dager til min første eksamen. En oppgave og tre eksamener, så er jeg ferdig. Og så etter en liten ferie starter det på nytt, og jeg må igjen velge fag. Jeg hadde trodd det ville bli lettere neste trimester, men jeg har enda ingen ide om hva jeg vil velge, og skifter mening hver dag. Jeg hadde bestemt meg for å droppe psykologi, men kanskje ikke? Og hvorfor fortsette med media når jeg har hatet det hele dette halvåret, og nå gjør alt jeg kan for å utsette å begynne på den avsluttende oppgaven? Engelsk skal jeg ta mer fordi jeg vil ha en grad i litteratur enn fordi det faktisk har vært spennende så langt, for den gang ei. Og classics? Vel, foreløbig det faget jeg har hatt best resultater i, men det er før eksamen...

Alt i alt, vanskelig. Valg valg og atter valg. Det jeg er sikker på er at jeg skal bli her, og at jeg, med mindre det skjer noe veldig dramatisk, skal bli her i minst tre år. Så beklager til de av dere som hadde trodd/håpet/fryktet/ønsket at jeg skulle komme krypende hjem til sommeren. Jeg tar gjerne imot besøk fra dere alle på etellerannet tidspunkt, så begynn å planlegge og spare penger asap:) Og for å svare en gang for alle: Jeg kommer hjem en gang i slutten av november/begynnelsen av desember og blir hjemme til slutten av januar. Så hold av en av helgene rundt 18. januar, jeg skal feire bursdag før jeg drar!(20, yay. Og kanskje blir det feiring av 21st i NZ neste år? dere er invitert da også..)

Når det er sagt, så er 4,5 måneder nok til å finne ut hva jeg savner. Med unntak av det opplagte(Venner, familie, Brumm...), er det ting jeg ikke tenkte over før jeg kom. Internett for eksempel, vet dere hvor heldige vi er i Norge? Her henger de minst 7 år etter når det kommer til internett-teknologi, alt tar tid, og bruker du mer enn det du betaler for kutter de hastigheten til dial-up standard. Mobiltelefoni er en annen ting, her har du to selskaper, vodafone og telecom, som betyr at de kontrollerer alt. Det mest lønnsomme har vist seg å si jatakk til begge, så nå har jeg to mobiler med hver sin operatør og hvert sitt nr, fordi det er mest lønnsomt. Lenge leve moderne tider.

Overraskende nok savner jeg også å jobbe. Jeg tenkte aldri på hvor heldig jeg var som kunne jobbe med noe jeg virkelig interesserte meg for, med folk jeg satte pris på. Jeg kjenner et snev av hjemlengsel hver gang jeg går inn i en bokhandel, og scanner hyllene etter titler jeg kjenner igjen. Det er nesten komisk hvor mye av det samme som dominerer hyllene. Vampyriske tider.... Enda mer komisk er det når jeg ser at bestselgerlista for skjønnlitteratur er nesten akkurat den samme som den var før jeg dro. Keep it up, og jeg kan hoppe rett inn i en hvilken som helst bokhandel om en 6 måneders tid!

Dette var min lille filosofiske time, beklager at jeg ikke ga noen news eller sladder denne gangen. Dere får finne dere i min meningsløse fabling en gang iblandt, sånn går det når jeg er drittlei av å skrive akademiske essay, og drittlei referencing. Og glemte jeg noe? Jeg er drittlei hostel-mat! Jeg vil ha fisk når jeg kommer hjem. Jeg skal sette opp en detaljert meny for den første uka jeg er hjemme, bare så det er klart.

Hipp hurra for Queen's Birthday, en offisiell fridag i NZ. Ikke engang England har dette som helligdag, men så elsker kiwier enhver sjanse til å få en langhelg med ekstra muligheter for alkoholkonsumering. Og vi får en dag fri fra uni, det hadde hjulpet veldig om jeg faktisk hadde brukt den til å skrive Media essay istedenfor å skrive et altfor langt innlegg her.

Cheers:)

Celebration and frustration.

Bare så det er sagt, jeg er veldig misunnelig på dere som snart er ferdig med eksamen og nyter våren. Og grattis med mgp for de som føler det gjelder dem!

Her er det definitivt høst i luften, selvom det er sol innimellom er det mye kaldere enn det var for bare to uker siden. Eksamen er heldigvis enda drøye tre uker unna, men det betyr ikke at vi ligger på latsiden her nede! Nå er jeg akkurat ferdig med helvetes-uka med tre store avsluttende oppgaver due tirsdag, fredag, mandag. Som alltid endte det med siste-liten-jobbing, denne gangen verre enn noensinne.

1. Classics essay due tirsdag. Selvfølgelig ingen grunn til å begynne uka før, jeg har jo helgen?!? Ja.. Lørdag: ikke tull 'a. Søndag: Håndballkamp, og vil du være med på pub etterpå? jaaa.... Mandag: Skippe alle forelesninger hjelper sikkert.. mhm, jeg trodde virkelig det. Men så ble det ikke sånn da. Og så var det håndballtrening, og møte etterpå som jeg ikke skulle gå på. Men jeg trengte en pause(fra hva??) og det var gratis pizza og noen kunne kjøre meg hjem. Så ok. Resultat: Desperat skriving i Sonjas rom fra 12-03.30 am. Leverte i tide.

2. Psychology lab report due fredag. Vil si edite og fikse på alt vi har gjort frem til nå, og med de resultatene jeg har fått var det nesten å skrive alt om igjen. Men når du venter til siste liten igjen så funker det dårligere og dårligere. Dette er det jeg skulle ha gjort i påskeferien!! Resultat: Torsdag kveld, 8-04.30 am, skriving og fiksing og referencing på høyt nivå, pluss endel klaging og syting med Tom på fb som drev med det samme. 16 sider klare til print dagen etter, men så trøtt at jeg droppet forelesningene den dagen til fordel for kaffe. Jaja, kunne vært værre. Leverte i tide.

3. Engelsk lit. essay due mandag. Startet veldig håpefullt lørdag med å tilbringe hele dagen på biblioteket, men vi gjorde den feilen at vi gikk 4 stykker sammen. Dermed gikk den dagen borttil prating og sladring og kaffe. Jeg hadde satt meg det målet at jeg ikke skulle gå ut den dagen før jeg hadde skrevet hele essayet. Jeg begynte fint: Ut for en drink etter middag, så inn for å skrive. Da klokka ble ett innså jeg at jeg ikke hadde utrettet stort, og ga etter for trangen til å gå ut og ha det gøy. Jeg fortjente jo det? Det ble en lang natt, og pga 17. mai feiring dagen etter ble det bare 1 times soving den natten. Så fulgte en hel 17. mai og håndballkamp, og enda jeg droppet puben den dagen(!), endte jeg opp med å sove istedenfor å skrive. Hvilket satte meg i den situasjonen at jeg våknet mandag morgen med et 500 words short uredigert råutkast til et essay due kl 5. Opp tidlig, sove i forelesning, et par hektiske timer på biblioteket, og voila. Leverte i tide.

Er det rart jeg ikke gjør ting før når jeg vet at det går uansett hvor håpløst det ser ut?!

Men, for å ta noe annet enn skole, det har vært masse som har skjedd i welly i det siste! Forrige uke hadde jeg besøk av Jørgen(bror) og Hilde. Utrolig artig å se kjente fjes og høre morsomme historier fra fjerne steder i Asia. De ble presentert for Wellys ekstreme vær: vind og regn, og beste bar: Good Luck. Oppførte seg pent i selskap med andre gjorde de også! Selv om Jørgen konstant prøvde å bestikke vennene mine til å sladre om meg. Makan.

Me, Jørgen and Hilde in Norsewood celebrating our country. And Aleksander Rybak of course.

Nationaldagen vår har jeg også feiret, for første gang på tre år! Tidlig søndag morgen kjørte 5 norske (og 1 kiwi), trøtte studenter oppover i en leid bil for å komme frem til Norsewood kl ti. Norsewood er stedet der norske innvandrere slo seg ned etter å ha kommet med et skip til Napier i 1872, og mange av de som bor der enda har norske slektninger. Da vi kom frem ble vi møtt av en liten by perfekt pyntet til 17. mai feiring, med norske flagg og det som er. Vi hadde flaggheising og åpning av en stavkirke, tog med korps og flagg, og sang og dans fremført av skolebarn. Det hele var ganske absurd, for det var en vill blanding av norsk/skandinavisk og maori kultur hele tiden. Hvor ofte blir en norsk stavkirke velsignet på maori? Og hvor ofte ser du maori-barn kledd i bunad gjøre først den tradisjonelle haka og så skandinavisk ringdans?

Feiringen ble avsluttet med vafler med brunost og kanelboller. Og is på veien hjem, akkurat som det skal være.

Hipp Hipp Hurra!

På tross av en laaaang dag hadde jeg og Ellen bestemt oss for at vi ikke ville gå glipp av håndballkampen den dagen, så vi dro rett til hallen istedenfor å dra hjem. Viste seg å være vel verdt det, da vi endte opp med uavgjort 29-29! Der viste vi gutta at vi er med i kampen vi også, og fytti rakkern som noen av dem ble sinna... Dårlige tapere.

Naturally I couldnt take any pics of our game, but here is Spartans vs Blenheim.


Sports setting on my camera not very impressing..

Jeg skal prøve å stoppe her og ikke kjede dere for lenge, jeg har en tendens til å skrive litt mye når jeg først begynner...(hvorfor kunne ikke essay skriving gått like lett?? Jeg kunne gjort 2 på en dag!)

Og i tilfelle noen ikke har tatt hintet enda: Kommentarer er veldig hyggelig!!!! Jeg vil gjerne høre hvordan dere har det og om det skjer noe gøy hjemme:)

Update! Finally!

Hei,
Jeg har det bra!
Hvordan har dere det?

Back to reality

To ukers ferie går fort unna, og på tross av alle mine tapre forsøk måtte jeg søndag innse at haugen med skolearbeid er akkurat like stor nå som før ferien startet. Det er tanken som teller, er det ikke? Jeg hadde virkelig tenkt å bruke ferien til noe fornuftig, jeg lover. Men som alltid kommer alt annet i veien, hvem vil vel skrive lab rapport når man kan plukke epler og kose med sauer? Uansett har jeg med mine første karakterer her bevist at siste-liten-jobbing fungerer så godt som noe, så ingen grunn til å endre den strategien med det første. Dermed gikk søndagen med til å lese til engelsk litt. test som fant sted på mandag.

Etter at vi kom tilbake fra road tripen vår har vi egentlig ikke gjort så mye. Som jeg så vidt nevnte i forrige innlegg var vi veldig få folk som var på St George i ferien, og vi nøt det til det fulle. Et par artige kvelden på byen, trening i biljard, syke high-scores i wii-bowling og skrekkfilm-maraton for å nevne noen av våre ferie-aktiviteter. Dessuten var jentene på tur igjen, denne gangen en dagstur til en eplefarm utenfor Wellington hvor vi kunne plukke epler fra trærne og hilse på sauer og griser(dette var da før svine-influensaen kom til NewZealand, eller..?) og hester. En ekte NZ opplevelse sier nå vi, så kan andre mobbe oss så mye de vil med vår fascinasjon for sauer.

Apple picking!

My new best friend, before the pig came and got all jealous.

And horses! All obsessed with apples though.

Nice place we found on the way back.

Norgesbesøk har jeg også hatt, denne gangen i form av Ina og Johanne som kom innom på sin ferd jorden rundt. Etter en forholdsvis interessant og høylytt natt på byen hvor vi etterhvert(jeg hvertfall..) ga opp å snakke norsk, ble det bestemt at vi måtte møtes i en mer sofistikert setting dagen etter. I ekte norsk stil ble det cafe-besøk og skravling på arendalsdialekt og sladring om nye og gamle bekjentskaper. Herlig med besøk av tøffe jenter, og godt å få praktisert litt norsk igjen, hehe.

My American girls....


...and my Norwegian girls!

Høydepunktet denne siste ferieuka var lørdagens håndballturnering, med lag fra hele NewZealand. Kontrasten til Norge er storstor, her var det 5 jentelag og 9 guttelag, og det er så godt alle som spiller håndball i hele landet( pluss noen til som egentlig spiller rugby og vannpolo men som for some reason var med allikevel). Slitsom dag med 4 fulle kamper uten innbyttere, men utrolig gøy å spille ordentlig igjen, og mot motstandere som ikke er to meter høyere enn oss sånn som gutta på trening. Dagen ble avsluttet i ekte kiwi-stil med prizegiving og billige(gratis) drinker på Chicago sports bar, og nach for de som ville på byen etterpå. Gøy å møte spillere fra andre steder i NZ, nå har vi kontakter hele veien fra auckland til Otago.

Early morning at the waterfront, on the way to the tournament.

The guys in action...

...and the girls.

(handball photos are all crap, but just there to give you a feeling anyway!)

And a little rest in between games.

På grunn av min manglende innsats i ferien har jeg nå en travel uke foran meg, med tre bøker jeg burde ha lest, to oppgaver jeg burde ha startet på og denne hersens lab rapporten i psyc som kommer til å spise meg levende hvis jeg ikke gjør den snart.

Som alltid er jeg interessert i oppdateringer fra dere også, hva står på og hva er nytt?:)

Bare 6,5 måneder til jeg kommer hjem nå!

(ps: Forresten har jeg nå kjørt på venstre side av veien med manuelt gir og hele pakka, jeg blir mer og mer kiwi for hver dag. Snart bare aksenten som mangler nå! Sweet as.)