Tahiti, Parents and Bon Jovi

Joda, da jeg sa at jeg skulle begynne aa skrive igjen var det kanskje litt vel optimistisk.

Men naa har jeg faktisk noe aa skrive om, saa da kan jeg jo!

Naa er det desember og snart jul, noe som ogsaa betyr sommerferie, sol og varme. Slett ikke dumt, men julenissen og reinsdyra hans blir kanskje litt svette...

I begynnelsen av november hadde jeg min siste eksamen, og 24 timer senere satt jeg paa et fly paa vei til Papeete, Tahiti. Der skulle aarets Tiri Master haandball turnering finne sted, og Canterbury Handball Club var invitert til aa representere New Zealand. Paa laget var vi 6 kiwier, 3 tyskere og meg. Og en australsk trener. Motstanderlagene var i aar to lag fra Tahiti, to fra New Caledonia og ett fra Wallis et Futuna. Store, sterke, moerke pacific damer mot oss smaa og lyse europeere. Men vi var et godt lag og gjorde det ganske bra for det, tapte bare med fire maal mot de som til slutt vant. Det var haandball hver dag og trening om morgenen, men stedet vi bodde paa laa 10 meter fra vannet saa det ble tid til mye bading og soling allikevel. En dag leide vi bil og kjorte rundt hele oya. Det tok ikke mer enn 4 timer, men vi stoppet underveis paa fine strender og fossefall og hadde en straalende dag som turister. Haandballen, jentene og turen i seg selv var fantastisk, det eneste som dro ned var alle kakkerlakkene som om natten snek seg inn i soverom og bad og forstyrret soevnen min....

Etter Tahiti har det i grunn gaatt i ett kjoer, jeg dro rett fra flyplassen til en annen haandballturnering i Palmerston North, to timer nord for Wellington. Veldig stoel og med et brukket ribbein dro jeg derfra sondag kveld og saa var det saa vidt tid til aa rydde leiligheten, vaske klaer og gjoere oss klare til aa hente mamma og pappa paa flyplassen.

Mamma og pappa fikk endelig moete Tom ( kjaeresten) og ble kastet rett ut i aa snakke og tyde New Zealand engelsk. De klarte seg bra, og ble introdusert til Toms familie som tok oss alle med paa vinsmaking i Martinborough distriktet. Jeg, mamma og pappa tok ogsaa en tur ned paa Soeroeya, der vi kjoerte fra ekstremsporthovedstaden Queenstown til ski og bade(!) idyllen Wanaka, ned til vestkysten og isbreene i Franz Josef, gjennom alpene ved Arthurs Pass og helt til jordskjelvrammede Christchurch. En flott tur, og med straalende vaer og 25+ grader nesten hver dag. Tilbake i Wellington hadde vi det de paastaar er det beste og toerreste vaeret de har hatt paa nesten ti aar. Saa noen var ikke helt happy da jeg kjoerte dem til flyplassen og de skulle reise hjem til snoe og -18 grader.

De som vil ha sommer i januar kan bare komme hit.

Dessuten var jeg paa Bon Jovi konsert paa loerdag som var kjempestas! Jeg og Tom var nok yngre enn gjennomsnittsalderen, men vi var naa med aa hylte til Living on a Prayer og It's My Life.

selma

xx

ps. jeg er naa den heldige eier av en iPhone 4, saa naa kan jeg faktisk sende melding til norske nummere. tlf nr mitt er 0064278138708 hvis noen synes de har raad til aa sende sms for 3 kr...