Exams.

Jeg sitter på biblioteket og prøver å lese til eksamen. Klokka er 18.15, jeg har vært her hele dagen. 2 kaffe, bagel, yoghurt og sjokolade. Om en time er det håndballtrening, så jeg ga opp å jobbe og logget på facebook isteden. Jepp, studentlivet i eksamensperioden er det samme uansett hvor i verden man er. Bortsett fra at jeg tør påstå at utsikten fra biblioteket her kan slå det meste...

Merkelig hvor fort dagene går, og hvordan de glir inn i hverandre når man er på biblioteket hele dagen hver dag. Psykologi eksamen er nå heldigvis overstått, så nå venter engelsk på fredag og classics på mandag. Så er det ferie, 3 uker! Vel fortjent om jeg må si det selv.

Innimellom lesing er det sport og uteliv som gjelder. Høres akkurat ut som meg, hva? Haha, ikke det? Vel, hva kan man si, sport er viktig i NZ. Og uteliv også i aller høyeste grad.. Men det er moro, vi går på pub for å se på Rugby(selv om det var kjedelig at NZ tapte mot Frankrike på lørdag), står opp kl 05.00 for å se champions league finalen på sportsbar og sitter oppe hele natta for å se Federer vinne over Soderling i tennis. Jajøss.

På utelivssiden går det mest i barer og clubs, og occasionally ett og annet båtcruise med internasjonale studenter. Alltid moro. Det som er gøy med å bo i en liten by er at man alltid møter noen man kjenner, om det er på vei fra, til eller i en bar. Og på mcDonalds (strategisk plassert slik at vi må gå forbi der hver eneste natt på vei hjem, ugh) er det alltid en horde av kjente ansikter, virker som om hele StGeorge stikker innom før de lunter tilbake.

I mangel av noen ordentlig gode historier å fortelle(les: egnede for blogg), skal jeg la det bli med dette, og prøve å få inn en 30 minutters leseøkt for trening. Særlig.

One of the best pictures of the girls: the four of us dressed up for the now oh-so-famous boat cruise... Lindsey, Mariko,(me) and Becky. I love you all<3

Thoughts.

Utrolig nok er jeg snart halvveis i mitt første studieår i NZ. Uansett hvor mye jeg prøver å overbevise megselv om at jeg nettopp har startet, er det en uunngåelig sannhet at det nå er 11 dager til min første eksamen. En oppgave og tre eksamener, så er jeg ferdig. Og så etter en liten ferie starter det på nytt, og jeg må igjen velge fag. Jeg hadde trodd det ville bli lettere neste trimester, men jeg har enda ingen ide om hva jeg vil velge, og skifter mening hver dag. Jeg hadde bestemt meg for å droppe psykologi, men kanskje ikke? Og hvorfor fortsette med media når jeg har hatet det hele dette halvåret, og nå gjør alt jeg kan for å utsette å begynne på den avsluttende oppgaven? Engelsk skal jeg ta mer fordi jeg vil ha en grad i litteratur enn fordi det faktisk har vært spennende så langt, for den gang ei. Og classics? Vel, foreløbig det faget jeg har hatt best resultater i, men det er før eksamen...

Alt i alt, vanskelig. Valg valg og atter valg. Det jeg er sikker på er at jeg skal bli her, og at jeg, med mindre det skjer noe veldig dramatisk, skal bli her i minst tre år. Så beklager til de av dere som hadde trodd/håpet/fryktet/ønsket at jeg skulle komme krypende hjem til sommeren. Jeg tar gjerne imot besøk fra dere alle på etellerannet tidspunkt, så begynn å planlegge og spare penger asap:) Og for å svare en gang for alle: Jeg kommer hjem en gang i slutten av november/begynnelsen av desember og blir hjemme til slutten av januar. Så hold av en av helgene rundt 18. januar, jeg skal feire bursdag før jeg drar!(20, yay. Og kanskje blir det feiring av 21st i NZ neste år? dere er invitert da også..)

Når det er sagt, så er 4,5 måneder nok til å finne ut hva jeg savner. Med unntak av det opplagte(Venner, familie, Brumm...), er det ting jeg ikke tenkte over før jeg kom. Internett for eksempel, vet dere hvor heldige vi er i Norge? Her henger de minst 7 år etter når det kommer til internett-teknologi, alt tar tid, og bruker du mer enn det du betaler for kutter de hastigheten til dial-up standard. Mobiltelefoni er en annen ting, her har du to selskaper, vodafone og telecom, som betyr at de kontrollerer alt. Det mest lønnsomme har vist seg å si jatakk til begge, så nå har jeg to mobiler med hver sin operatør og hvert sitt nr, fordi det er mest lønnsomt. Lenge leve moderne tider.

Overraskende nok savner jeg også å jobbe. Jeg tenkte aldri på hvor heldig jeg var som kunne jobbe med noe jeg virkelig interesserte meg for, med folk jeg satte pris på. Jeg kjenner et snev av hjemlengsel hver gang jeg går inn i en bokhandel, og scanner hyllene etter titler jeg kjenner igjen. Det er nesten komisk hvor mye av det samme som dominerer hyllene. Vampyriske tider.... Enda mer komisk er det når jeg ser at bestselgerlista for skjønnlitteratur er nesten akkurat den samme som den var før jeg dro. Keep it up, og jeg kan hoppe rett inn i en hvilken som helst bokhandel om en 6 måneders tid!

Dette var min lille filosofiske time, beklager at jeg ikke ga noen news eller sladder denne gangen. Dere får finne dere i min meningsløse fabling en gang iblandt, sånn går det når jeg er drittlei av å skrive akademiske essay, og drittlei referencing. Og glemte jeg noe? Jeg er drittlei hostel-mat! Jeg vil ha fisk når jeg kommer hjem. Jeg skal sette opp en detaljert meny for den første uka jeg er hjemme, bare så det er klart.

Hipp hurra for Queen's Birthday, en offisiell fridag i NZ. Ikke engang England har dette som helligdag, men så elsker kiwier enhver sjanse til å få en langhelg med ekstra muligheter for alkoholkonsumering. Og vi får en dag fri fra uni, det hadde hjulpet veldig om jeg faktisk hadde brukt den til å skrive Media essay istedenfor å skrive et altfor langt innlegg her.

Cheers:)

Celebration and frustration.

Bare så det er sagt, jeg er veldig misunnelig på dere som snart er ferdig med eksamen og nyter våren. Og grattis med mgp for de som føler det gjelder dem!

Her er det definitivt høst i luften, selvom det er sol innimellom er det mye kaldere enn det var for bare to uker siden. Eksamen er heldigvis enda drøye tre uker unna, men det betyr ikke at vi ligger på latsiden her nede! Nå er jeg akkurat ferdig med helvetes-uka med tre store avsluttende oppgaver due tirsdag, fredag, mandag. Som alltid endte det med siste-liten-jobbing, denne gangen verre enn noensinne.

1. Classics essay due tirsdag. Selvfølgelig ingen grunn til å begynne uka før, jeg har jo helgen?!? Ja.. Lørdag: ikke tull 'a. Søndag: Håndballkamp, og vil du være med på pub etterpå? jaaa.... Mandag: Skippe alle forelesninger hjelper sikkert.. mhm, jeg trodde virkelig det. Men så ble det ikke sånn da. Og så var det håndballtrening, og møte etterpå som jeg ikke skulle gå på. Men jeg trengte en pause(fra hva??) og det var gratis pizza og noen kunne kjøre meg hjem. Så ok. Resultat: Desperat skriving i Sonjas rom fra 12-03.30 am. Leverte i tide.

2. Psychology lab report due fredag. Vil si edite og fikse på alt vi har gjort frem til nå, og med de resultatene jeg har fått var det nesten å skrive alt om igjen. Men når du venter til siste liten igjen så funker det dårligere og dårligere. Dette er det jeg skulle ha gjort i påskeferien!! Resultat: Torsdag kveld, 8-04.30 am, skriving og fiksing og referencing på høyt nivå, pluss endel klaging og syting med Tom på fb som drev med det samme. 16 sider klare til print dagen etter, men så trøtt at jeg droppet forelesningene den dagen til fordel for kaffe. Jaja, kunne vært værre. Leverte i tide.

3. Engelsk lit. essay due mandag. Startet veldig håpefullt lørdag med å tilbringe hele dagen på biblioteket, men vi gjorde den feilen at vi gikk 4 stykker sammen. Dermed gikk den dagen borttil prating og sladring og kaffe. Jeg hadde satt meg det målet at jeg ikke skulle gå ut den dagen før jeg hadde skrevet hele essayet. Jeg begynte fint: Ut for en drink etter middag, så inn for å skrive. Da klokka ble ett innså jeg at jeg ikke hadde utrettet stort, og ga etter for trangen til å gå ut og ha det gøy. Jeg fortjente jo det? Det ble en lang natt, og pga 17. mai feiring dagen etter ble det bare 1 times soving den natten. Så fulgte en hel 17. mai og håndballkamp, og enda jeg droppet puben den dagen(!), endte jeg opp med å sove istedenfor å skrive. Hvilket satte meg i den situasjonen at jeg våknet mandag morgen med et 500 words short uredigert råutkast til et essay due kl 5. Opp tidlig, sove i forelesning, et par hektiske timer på biblioteket, og voila. Leverte i tide.

Er det rart jeg ikke gjør ting før når jeg vet at det går uansett hvor håpløst det ser ut?!

Men, for å ta noe annet enn skole, det har vært masse som har skjedd i welly i det siste! Forrige uke hadde jeg besøk av Jørgen(bror) og Hilde. Utrolig artig å se kjente fjes og høre morsomme historier fra fjerne steder i Asia. De ble presentert for Wellys ekstreme vær: vind og regn, og beste bar: Good Luck. Oppførte seg pent i selskap med andre gjorde de også! Selv om Jørgen konstant prøvde å bestikke vennene mine til å sladre om meg. Makan.

Me, Jørgen and Hilde in Norsewood celebrating our country. And Aleksander Rybak of course.

Nationaldagen vår har jeg også feiret, for første gang på tre år! Tidlig søndag morgen kjørte 5 norske (og 1 kiwi), trøtte studenter oppover i en leid bil for å komme frem til Norsewood kl ti. Norsewood er stedet der norske innvandrere slo seg ned etter å ha kommet med et skip til Napier i 1872, og mange av de som bor der enda har norske slektninger. Da vi kom frem ble vi møtt av en liten by perfekt pyntet til 17. mai feiring, med norske flagg og det som er. Vi hadde flaggheising og åpning av en stavkirke, tog med korps og flagg, og sang og dans fremført av skolebarn. Det hele var ganske absurd, for det var en vill blanding av norsk/skandinavisk og maori kultur hele tiden. Hvor ofte blir en norsk stavkirke velsignet på maori? Og hvor ofte ser du maori-barn kledd i bunad gjøre først den tradisjonelle haka og så skandinavisk ringdans?

Feiringen ble avsluttet med vafler med brunost og kanelboller. Og is på veien hjem, akkurat som det skal være.

Hipp Hipp Hurra!

På tross av en laaaang dag hadde jeg og Ellen bestemt oss for at vi ikke ville gå glipp av håndballkampen den dagen, så vi dro rett til hallen istedenfor å dra hjem. Viste seg å være vel verdt det, da vi endte opp med uavgjort 29-29! Der viste vi gutta at vi er med i kampen vi også, og fytti rakkern som noen av dem ble sinna... Dårlige tapere.

Naturally I couldnt take any pics of our game, but here is Spartans vs Blenheim.


Sports setting on my camera not very impressing..

Jeg skal prøve å stoppe her og ikke kjede dere for lenge, jeg har en tendens til å skrive litt mye når jeg først begynner...(hvorfor kunne ikke essay skriving gått like lett?? Jeg kunne gjort 2 på en dag!)

Og i tilfelle noen ikke har tatt hintet enda: Kommentarer er veldig hyggelig!!!! Jeg vil gjerne høre hvordan dere har det og om det skjer noe gøy hjemme:)

Update! Finally!

Hei,
Jeg har det bra!
Hvordan har dere det?

Back to reality

To ukers ferie går fort unna, og på tross av alle mine tapre forsøk måtte jeg søndag innse at haugen med skolearbeid er akkurat like stor nå som før ferien startet. Det er tanken som teller, er det ikke? Jeg hadde virkelig tenkt å bruke ferien til noe fornuftig, jeg lover. Men som alltid kommer alt annet i veien, hvem vil vel skrive lab rapport når man kan plukke epler og kose med sauer? Uansett har jeg med mine første karakterer her bevist at siste-liten-jobbing fungerer så godt som noe, så ingen grunn til å endre den strategien med det første. Dermed gikk søndagen med til å lese til engelsk litt. test som fant sted på mandag.

Etter at vi kom tilbake fra road tripen vår har vi egentlig ikke gjort så mye. Som jeg så vidt nevnte i forrige innlegg var vi veldig få folk som var på St George i ferien, og vi nøt det til det fulle. Et par artige kvelden på byen, trening i biljard, syke high-scores i wii-bowling og skrekkfilm-maraton for å nevne noen av våre ferie-aktiviteter. Dessuten var jentene på tur igjen, denne gangen en dagstur til en eplefarm utenfor Wellington hvor vi kunne plukke epler fra trærne og hilse på sauer og griser(dette var da før svine-influensaen kom til NewZealand, eller..?) og hester. En ekte NZ opplevelse sier nå vi, så kan andre mobbe oss så mye de vil med vår fascinasjon for sauer.

Apple picking!

My new best friend, before the pig came and got all jealous.

And horses! All obsessed with apples though.

Nice place we found on the way back.

Norgesbesøk har jeg også hatt, denne gangen i form av Ina og Johanne som kom innom på sin ferd jorden rundt. Etter en forholdsvis interessant og høylytt natt på byen hvor vi etterhvert(jeg hvertfall..) ga opp å snakke norsk, ble det bestemt at vi måtte møtes i en mer sofistikert setting dagen etter. I ekte norsk stil ble det cafe-besøk og skravling på arendalsdialekt og sladring om nye og gamle bekjentskaper. Herlig med besøk av tøffe jenter, og godt å få praktisert litt norsk igjen, hehe.

My American girls....


...and my Norwegian girls!

Høydepunktet denne siste ferieuka var lørdagens håndballturnering, med lag fra hele NewZealand. Kontrasten til Norge er storstor, her var det 5 jentelag og 9 guttelag, og det er så godt alle som spiller håndball i hele landet( pluss noen til som egentlig spiller rugby og vannpolo men som for some reason var med allikevel). Slitsom dag med 4 fulle kamper uten innbyttere, men utrolig gøy å spille ordentlig igjen, og mot motstandere som ikke er to meter høyere enn oss sånn som gutta på trening. Dagen ble avsluttet i ekte kiwi-stil med prizegiving og billige(gratis) drinker på Chicago sports bar, og nach for de som ville på byen etterpå. Gøy å møte spillere fra andre steder i NZ, nå har vi kontakter hele veien fra auckland til Otago.

Early morning at the waterfront, on the way to the tournament.

The guys in action...

...and the girls.

(handball photos are all crap, but just there to give you a feeling anyway!)

And a little rest in between games.

På grunn av min manglende innsats i ferien har jeg nå en travel uke foran meg, med tre bøker jeg burde ha lest, to oppgaver jeg burde ha startet på og denne hersens lab rapporten i psyc som kommer til å spise meg levende hvis jeg ikke gjør den snart.

Som alltid er jeg interessert i oppdateringer fra dere også, hva står på og hva er nytt?:)

Bare 6,5 måneder til jeg kommer hjem nå!

(ps: Forresten har jeg nå kjørt på venstre side av veien med manuelt gir og hele pakka, jeg blir mer og mer kiwi for hver dag. Snart bare aksenten som mangler nå! Sweet as.)

Girls just wanna have fun!

Jeg lovet dere et mer interessant innlegg, så skal prøve så godt jeg kan.

I går kveld kom jeg tilbake fra påskens jentetur: road trip nordover med Becky, Lindsey og Mariko. Fire dager med masse moro, gærne stunt(heh) og turist-aktiviteter. Jippiyey. Jeg skal tilogmed kjede dere med en dag-til-dag-beskrivelse av turen. Så det så.

Vår veldig planlagte(host) tur ble utsatt fra søndag til mandag fordi vi ikke hadde booket bil på forhånd. Etter en mislykket runde til alle bilutleiere måtte vi innse nederlaget og takke ja til tilbudet fra ACE om en bil morgenen etter. Nederlaget varte derimot ikke lenge, da vi innså at vi nå ville spare masse penger for bil og hostel. Så alt var egentlig bare bra.

Glade og fornøyde troppet vi opp dagen etter, klare for road trip for andre dag på rad. Bedre lykke denne gangen, og snart var vi på vei nordover highway 1 med en liten skranglete bil uten radio(det var nok en grunn til at denne bilen var ledig midt i påskeuka..). Kjøretid første dagen var over 6 timer, og Becky holdt seg godt på venstre siden av veien, og tok oss trygt frem til Taupo uten store katastrofer. Der ble vi møtt av James fra håndballlaget mitt som var hjemme i Taupo for påsken, og Jon som kom etter oss på sykkel igjen. Kvelden ble brukt til å mentalt forberede og gire hverandre opp til turen første store adrenalin-søkende event som skulle finne sted morgenen etter, nemlig SKYDIVING!!!!

Afternoon in Debretts hot pools. Perfect reward after our long drive!

Lett hysteriske morgenfugler startet tirsdagen med en bedre frokost, før vi gjorde oss klare til å kjøre ut til flyplassen. Men den gang ei. I løpet av natten hadde bilen vår bestemt seg for at den ikke støttet oss i vår avgjørelse om å hoppe i fallskjerm. Etter iherdig jobbing måtte vi innse at batteriet var padde flatt eller ute av drift på en annen fancy måte, og vi måtte ringe taxi isteden. På ACE sin regning forhåpentligvis. Uansett kom vi oss hvertfall ut til flyplassen, og ble gjort klare for det store hoppet.

Stupid ACE, stupid car. Thank you wonderful guy from Ford.

Freefall skydiving ved lake Taupo. Hoppe ut av et fly 15000 fot over bakken. Fritt fall i over 1 minutt, 10 000 fot rett ned. Etter å ha blitt utstyrt med det vi trengte av dresser og briller ble vi geleidet ut i et bittelite fly og presentert for hver vår tandem-skydiver. Tøffe karer selvsagt, her var Norge for en gangs skyld kjent for basejumping istedenfor kulde og søte jenter. Flyturen varte kanskje i 20 min, men det føltes som en evighet der vi satt tett sammen og tittet ned på verden som forsvant lenger og lenger unna. Lett panikk da vi gikk oksygen-masker(hvordan skulle vi da puste når vi hoppet UT av flyet??), men beroligende small talk fra de proffe fikk tiden til å gå og tankene til å kretse rundt andre ting enn det at vi snart skulle hoppe. 10, 9, 8, 7,6,5,4,321-GO! Grønt lys, dør opp, ut med kameramannen, bena utenfor flyet, adrenalinet koker, len hodet mot brystet til mannen, pust og HOPP! Og der var vi i lufta, vi FLYYYYR! Og vi faller, fort fort mot bakken. Kameramannen tar bilder, jeg prøver å gjøre noe klokt, men ender opp med å glise bredt og se gal ut, for fyttirakkern for en herlig følelse! Ingenting annet enn luft rundt oss, stillhet annet enn vinden som suser i ørene, bakken som kommer nærmere og nærmere. 60 sekunder og 10000 fot går unna så fort som bare det, og plutselig går fallskjermen opp og vi er på vei oppover igjen. Resten er bare barnemat, nå kan vi nyte utsikten, stillheten og det faktum at vi svever stille og rolig mot bakken. Vel nede på bakken vil vi alle helst opp i flyet og hoppe en gang til, men lommeboken sier nei, det får bli en stund til neste gang. Well done girls (+ Jon)!!

And there we go.... OMG!

Oh yeah, I'm flying!

I'm on top of the world....
Our sweet as crew after the jump.

Well deserved lunch in Taupo, accompanied by James again.

Ingenting kan matche skydiving, men når du har vært 15000 fot over bakken, hva er vel bedre enn å gå under jorden? Det var nemlig planen for neste dag. Vi kom til Waitomo om kvelden, og neste morgen var det caving i Waitomo caves som sto for tur. Wetsuits og gummistøvler måtte til, og sammen med guiden Lois tok vi oss frem i trange tunneller, svømte i underjordiske innsjøer, hoppet fra huleveggen i baderinger og så tusenvis av glowworms i taket av hulen. Stalagtites og stalagmites(whatever, spelling ikke viktig) og tilogmed en Weta-koloni(google it så ser du hvorfor det ikke var min favoritt experience). 4 timer tok det fra vi gikk under jorden til vi så dagslys igjen, og det er lenge nok til at våtdraktene ikke holder kulden ute når man bader i iskaldt grottevann. Men gøy var det, og etter å ha helt 1 liter vann ut av hver gummistøvel kunne vi ta en varm dusj og vinke farvel til Lois etter å ha lovet å komme på besøk igjen.

Waitomo adventures office. I'll see if i can fix some sexy wetsuit pics later;)


Siste stopp på turen var Napier i Hawke's bay. Ett av de mest berømte vindistriktene i NZ, og kjent for sine strender og faktastiske natur. Napier var en herlig liten by med art deco arkitektur og hyggelige gatecafeer. Rullesteinstrand så langt vi kunne se, godt over 20 grader og strålende sol var en perfekt avslutning på en fantastisk tur. En by og et område som fortjener flere dager, og det ble bestemt at vi må ta turen dit igjen senere. Etter en respektabel kjøretur med en liten pause med lunsj i parken i Palmerston North kom vi omsider tilbake til windy Welly, glade og fornøyde og litt fattigere enn da vi dro.

View from the hostel. The mystery of why they had a flag from the Netherlands is still unsolved.
Enjoying Napier!

The beach in Napier, wonderful!

Out by Cape Kidnappers.


Last stop in Palmerston North.

Nå sitter jeg på rommet mitt med Walters mandler fra Freia(takk mamma) og nyter stillheten i St George. Alle kiwi-ungene er hjemme hos mor enda, og vi som ikke er så heldige kan nyte mulighetene. Tomt i spisesalen, tomt i vaskerommet og ledig Wii, biljard bord og fussball hele tiden. Blir rent bortskjemt av detta. Enda over en uke igjen av ferien, og er enn nok av tid til å slappe av litt innimellom oppgaveskriving og lesing.

Håper dere hadde en herlig påske der hjemme!

Mid-term

Etter 6 uker med forelesninger, essays, tester og tutorials er det endelig tid for mid-term break/easter. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har jobbet like hardt alle 6 ukene, men de siste to skal jeg ha kredit for!

En analyse av Iliaden i CLAS, to essays in MDIA, en test og to Lab reports i PSYC og tre bøker jeg burde ha lest i ENGL= mye studier og lite bloggskriving. Siste uka sov jeg ikke mer en i gjennomsnitt 4 timer per natt, og det bare halvveis fordi jeg var ute, resten fordi jeg hadde mye å gjøre. Som alltid gjør jeg alt i siste liten,eneste måten jeg vet hvordan fungerer. Du vet du er sent ute når du sitter oppe med fire andre og en haug med energy drinks til 5 am for å lese psyc til testen dagen etter.

Men på tross av at det er mye å gjøre er det alltid tid til litt annet. I går hadde jeg min første håndballkamp her: NZ national team mot et sammensatt internasjonalt jentelag. Og gjett hvem som vant? 33-28 baby, internationals again! We rock, nz-jentene vil at vi skal gifte oss med kiwier så vi kan få nz pass og spille for dem. Tja, hvorfor ikke...

Har også funnet ut at det er gøy å gå på byen med håndball-folket: 2 jenter og 10 gutter. Nesten som hjemme:D

Jess, det var bare et lite livstegn fra meg. Reiser oppover nordøya med bil i morgen, så blir et mer utfyllende og forhåpentligvis mer interessant innlegg fra meg når jeg kommer tilbake.

Peace.