Thoughts.

Utrolig nok er jeg snart halvveis i mitt første studieår i NZ. Uansett hvor mye jeg prøver å overbevise megselv om at jeg nettopp har startet, er det en uunngåelig sannhet at det nå er 11 dager til min første eksamen. En oppgave og tre eksamener, så er jeg ferdig. Og så etter en liten ferie starter det på nytt, og jeg må igjen velge fag. Jeg hadde trodd det ville bli lettere neste trimester, men jeg har enda ingen ide om hva jeg vil velge, og skifter mening hver dag. Jeg hadde bestemt meg for å droppe psykologi, men kanskje ikke? Og hvorfor fortsette med media når jeg har hatet det hele dette halvåret, og nå gjør alt jeg kan for å utsette å begynne på den avsluttende oppgaven? Engelsk skal jeg ta mer fordi jeg vil ha en grad i litteratur enn fordi det faktisk har vært spennende så langt, for den gang ei. Og classics? Vel, foreløbig det faget jeg har hatt best resultater i, men det er før eksamen...

Alt i alt, vanskelig. Valg valg og atter valg. Det jeg er sikker på er at jeg skal bli her, og at jeg, med mindre det skjer noe veldig dramatisk, skal bli her i minst tre år. Så beklager til de av dere som hadde trodd/håpet/fryktet/ønsket at jeg skulle komme krypende hjem til sommeren. Jeg tar gjerne imot besøk fra dere alle på etellerannet tidspunkt, så begynn å planlegge og spare penger asap:) Og for å svare en gang for alle: Jeg kommer hjem en gang i slutten av november/begynnelsen av desember og blir hjemme til slutten av januar. Så hold av en av helgene rundt 18. januar, jeg skal feire bursdag før jeg drar!(20, yay. Og kanskje blir det feiring av 21st i NZ neste år? dere er invitert da også..)

Når det er sagt, så er 4,5 måneder nok til å finne ut hva jeg savner. Med unntak av det opplagte(Venner, familie, Brumm...), er det ting jeg ikke tenkte over før jeg kom. Internett for eksempel, vet dere hvor heldige vi er i Norge? Her henger de minst 7 år etter når det kommer til internett-teknologi, alt tar tid, og bruker du mer enn det du betaler for kutter de hastigheten til dial-up standard. Mobiltelefoni er en annen ting, her har du to selskaper, vodafone og telecom, som betyr at de kontrollerer alt. Det mest lønnsomme har vist seg å si jatakk til begge, så nå har jeg to mobiler med hver sin operatør og hvert sitt nr, fordi det er mest lønnsomt. Lenge leve moderne tider.

Overraskende nok savner jeg også å jobbe. Jeg tenkte aldri på hvor heldig jeg var som kunne jobbe med noe jeg virkelig interesserte meg for, med folk jeg satte pris på. Jeg kjenner et snev av hjemlengsel hver gang jeg går inn i en bokhandel, og scanner hyllene etter titler jeg kjenner igjen. Det er nesten komisk hvor mye av det samme som dominerer hyllene. Vampyriske tider.... Enda mer komisk er det når jeg ser at bestselgerlista for skjønnlitteratur er nesten akkurat den samme som den var før jeg dro. Keep it up, og jeg kan hoppe rett inn i en hvilken som helst bokhandel om en 6 måneders tid!

Dette var min lille filosofiske time, beklager at jeg ikke ga noen news eller sladder denne gangen. Dere får finne dere i min meningsløse fabling en gang iblandt, sånn går det når jeg er drittlei av å skrive akademiske essay, og drittlei referencing. Og glemte jeg noe? Jeg er drittlei hostel-mat! Jeg vil ha fisk når jeg kommer hjem. Jeg skal sette opp en detaljert meny for den første uka jeg er hjemme, bare så det er klart.

Hipp hurra for Queen's Birthday, en offisiell fridag i NZ. Ikke engang England har dette som helligdag, men så elsker kiwier enhver sjanse til å få en langhelg med ekstra muligheter for alkoholkonsumering. Og vi får en dag fri fra uni, det hadde hjulpet veldig om jeg faktisk hadde brukt den til å skrive Media essay istedenfor å skrive et altfor langt innlegg her.

Cheers:)