torsdag 16. april 2009

Girls just wanna have fun!

Jeg lovet dere et mer interessant innlegg, så skal prøve så godt jeg kan.
I går kveld kom jeg tilbake fra påskens jentetur: road trip nordover med Becky, Lindsey og Mariko. Fire dager med masse moro, gærne stunt(heh) og turist-aktiviteter. Jippiyey. Jeg skal tilogmed kjede dere med en dag-til-dag-beskrivelse av turen. Så det så.

Vår veldig planlagte(host) tur ble utsatt fra søndag til mandag fordi vi ikke hadde booket bil på forhånd. Etter en mislykket runde til alle bilutleiere måtte vi innse nederlaget og takke ja til tilbudet fra ACE om en bil morgenen etter. Nederlaget varte derimot ikke lenge, da vi innså at vi nå ville spare masse penger for bil og hostel. Så alt var egentlig bare bra.

Glade og fornøyde troppet vi opp dagen etter, klare for road trip for andre dag på rad. Bedre lykke denne gangen, og snart var vi på vei nordover highway 1 med en liten skranglete bil uten radio(det var nok en grunn til at denne bilen var ledig midt i påskeuka..). Kjøretid første dagen var over 6 timer, og Becky holdt seg godt på venstre siden av veien, og tok oss trygt frem til Taupo uten store katastrofer. Der ble vi møtt av James fra håndballlaget mitt som var hjemme i Taupo for påsken, og Jon som kom etter oss på sykkel igjen. Kvelden ble brukt til å mentalt forberede og gire hverandre opp til turen første store adrenalin-søkende event som skulle finne sted morgenen etter, nemlig SKYDIVING!!!!

Afternoon in Debretts hot pools. Perfect reward after our long drive!

Lett hysteriske morgenfugler startet tirsdagen med en bedre frokost, før vi gjorde oss klare til å kjøre ut til flyplassen. Men den gang ei. I løpet av natten hadde bilen vår bestemt seg for at den ikke støttet oss i vår avgjørelse om å hoppe i fallskjerm. Etter iherdig jobbing måtte vi innse at batteriet var padde flatt eller ute av drift på en annen fancy måte, og vi måtte ringe taxi isteden. På ACE sin regning forhåpentligvis. Uansett kom vi oss hvertfall ut til flyplassen, og ble gjort klare for det store hoppet.

Stupid ACE, stupid car. Thank you wonderful guy from Ford.


Freefall skydiving ved lake Taupo. Hoppe ut av et fly 15000 fot over bakken. Fritt fall i over 1 minutt, 10 000 fot rett ned. Etter å ha blitt utstyrt med det vi trengte av dresser og briller ble vi geleidet ut i et bittelite fly og presentert for hver vår tandem-skydiver. Tøffe karer selvsagt, her var Norge for en gangs skyld kjent for basejumping istedenfor kulde og søte jenter. Flyturen varte kanskje i 20 min, men det føltes som en evighet der vi satt tett sammen og tittet ned på verden som forsvant lenger og lenger unna. Lett panikk da vi gikk oksygen-masker(hvordan skulle vi da puste når vi hoppet UT av flyet??), men beroligende small talk fra de proffe fikk tiden til å gå og tankene til å kretse rundt andre ting enn det at vi snart skulle hoppe. 10, 9, 8, 7,6,5,4,321-GO! Grønt lys, dør opp, ut med kameramannen, bena utenfor flyet, adrenalinet koker, len hodet mot brystet til mannen, pust og HOPP! Og der var vi i lufta, vi FLYYYYR! Og vi faller, fort fort mot bakken. Kameramannen tar bilder, jeg prøver å gjøre noe klokt, men ender opp med å glise bredt og se gal ut, for fyttirakkern for en herlig følelse! Ingenting annet enn luft rundt oss, stillhet annet enn vinden som suser i ørene, bakken som kommer nærmere og nærmere. 60 sekunder og 10000 fot går unna så fort som bare det, og plutselig går fallskjermen opp og vi er på vei oppover igjen. Resten er bare barnemat, nå kan vi nyte utsikten, stillheten og det faktum at vi svever stille og rolig mot bakken. Vel nede på bakken vil vi alle helst opp i flyet og hoppe en gang til, men lommeboken sier nei, det får bli en stund til neste gang. Well done girls (+ Jon)!!

And there we go.... OMG!
Oh yeah, I'm flying!
I'm on top of the world....
Our sweet as crew after the jump.

Well deserved lunch in Taupo, accompanied by James again.


Ingenting kan matche skydiving, men når du har vært 15000 fot over bakken, hva er vel bedre enn å gå under jorden? Det var nemlig planen for neste dag. Vi kom til Waitomo om kvelden, og neste morgen var det caving i Waitomo caves som sto for tur. Wetsuits og gummistøvler måtte til, og sammen med guiden Lois tok vi oss frem i trange tunneller, svømte i underjordiske innsjøer, hoppet fra huleveggen i baderinger og så tusenvis av glowworms i taket av hulen. Stalagtites og stalagmites(whatever, spelling ikke viktig) og tilogmed en Weta-koloni(google it så ser du hvorfor det ikke var min favoritt experience). 4 timer tok det fra vi gikk under jorden til vi så dagslys igjen, og det er lenge nok til at våtdraktene ikke holder kulden ute når man bader i iskaldt grottevann. Men gøy var det, og etter å ha helt 1 liter vann ut av hver gummistøvel kunne vi ta en varm dusj og vinke farvel til Lois etter å ha lovet å komme på besøk igjen.

Waitomo adventures office. I'll see if i can fix some sexy wetsuit pics later;)


Siste stopp på turen var Napier i Hawke's bay. Ett av de mest berømte vindistriktene i NZ, og kjent for sine strender og faktastiske natur. Napier var en herlig liten by med art deco arkitektur og hyggelige gatecafeer. Rullesteinstrand så langt vi kunne se, godt over 20 grader og strålende sol var en perfekt avslutning på en fantastisk tur. En by og et område som fortjener flere dager, og det ble bestemt at vi må ta turen dit igjen senere. Etter en respektabel kjøretur med en liten pause med lunsj i parken i Palmerston North kom vi omsider tilbake til windy Welly, glade og fornøyde og litt fattigere enn da vi dro.


View from the hostel. The mystery of why they had a flag from the Netherlands is still unsolved.
Enjoying Napier!

The beach in Napier, wonderful!


Out by Cape Kidnappers.


Last stop in Palmerston North.
Nå sitter jeg på rommet mitt med Walters mandler fra Freia(takk mamma) og nyter stillheten i St George. Alle kiwi-ungene er hjemme hos mor enda, og vi som ikke er så heldige kan nyte mulighetene. Tomt i spisesalen, tomt i vaskerommet og ledig Wii, biljard bord og fussball hele tiden. Blir rent bortskjemt av detta. Enda over en uke igjen av ferien, og er enn nok av tid til å slappe av litt innimellom oppgaveskriving og lesing.

Håper dere hadde en herlig påske der hjemme!

9 kommentarer:

  1. Hmm, jeg antar at du ikke fortalte om hva du skulle for du dro?? Da tror jeg noen hadde vaert relativt nervose!!

    SvarSlett
  2. Godt dere kjenner morra deres! Men jeg tok det pent, etterpå. Og Ellens farmor (83) ble veldig misunnelig.Det var noe hun hadde hatt lyst til da hun var ung. Noen må være risk seekers mens andre kan være caretakers!

    SvarSlett
  3. Selmas grandmother, of course. But the other one (93) might also have.

    SvarSlett
  4. Hehe, jeg har to venninner i klassen som studerer på New Zealand, og de bor i Palmerston North!
    Og de skydiva der du gjorde det og, tror jeg. Og de har også vært i de grottene, methinks. Hehe, verden er liten ;D

    SvarSlett
  5. Herligherlig! Bra du koser deg :)

    SvarSlett
  6. Ellen: Kom på besøk til oss alle på en gang, så kan vi skydive igjen! Jeg vet du vil:D

    SvarSlett
  7. Selma: Ja! Jeg får se hvor langt jeg kommer med mine noen tusen kroner med savings. Kanskje til Sverige... :P

    Isj, kannokikkedet. Menmen. Hvor lenge blir du der nede egentlig? Hvis du blir der lenge nok til at jeg kan bli rik igjen, så kanskje :P (de i klassen min kommer tilbake igjen om bare to måneder, så :/ )

    SvarSlett
  8. Planen er tre år, så påsken 2011 sounds good?;)

    SvarSlett
  9. Deal, da har jeg jo tilogmed tid! Skal egentlig skrive hovedoppgave da, så kan finne på noe lurt som gjør at jeg må til NZ ;D

    SvarSlett