O-week

Hele denne uka er det O-week her. Det vil si masse aktiviteter hele tiden, noen morsomme, noen kjedelige, noen obligatoriske, noen frivillige. Det er mest pick and choose, og mye av det er overflødig for oss inter. som allerede har hatt to dager med orientation. Så vi går bare på det vi synes er gøy, for det meste St. George-aktiviteter(noe foregår på skolen og noe er bare i vår hall). I går hadde vi obligatoriske forelesninger på skolen. Det var som å være tilbake i ungdomsskolen, og ha første skoledag hvor læreren lager et tankekart på tavla over forventninger til skoleåret. Waste of time.

Forelesning nr. 2 var av et helt annet kaliber enn den første. Det var tilsynelatende en professor(dress, grått hår, bart, briller) fra California som hadde forsket på alkoholens virkning på karakterer. Han var veldig flink til å snakke for seg og det var interessant å høre på, men da han plutselig satte på partymusikk og begynte å rive av seg klærne og sjonglere med selvlysende baller, var han med ett helt fantastisk. Professoren fra California var nemlig en ung mann fra vic uni, ekte kiwi-født, og alt han hadde sagt var bare vås! Uerstattelig åpning av en forelesning, som holdt nivået oppe resten av tiden også.

En av tingene vi kunne velge å være med på denne uka var en båttur ut i Welly-bukta. Vi ville selvfølgelig være med på dette, og selv om det ble mørkt før vi kom langt ut, var det en veldig fin( og VELDIG WINDY!) tur. Wellington fra sjøsiden ser fantastisk ut, og om natten med alle lysende er det også et flott syn.

Så mye blåser det.

Mange av kiwiene som bor på St George er fremdeles ganske teite. Selvfølgelig er noen bedre enn andre( og vi har da klart å finne oss et par stykker), men man merker godt aldersforskjellen mellom oss og umodne 17-18åringer fra NZ. Men vi gjør da det beste ut av det, og menger oss med de liker. Vi har da tross alt både WII og biljardbord i hallen, så det er lett å mingle med nye mennesker!

Ukas lærepenge: Når kiwier sier det er sterk UV-stråling her, så er det sant. De et ikke hypokondere hele gjenger når de bruker solkrem. Vi fikk lære dette the hard way, og skulderen min ligner med på nesa til rudolf enn noe annet. Det tar omtrent ti min å bli solbrent, så den venstre armen min har mer tan enn den høyre, fordi vi satt på en benk med venstre siden mot sola. Solkremen kommer til å bli mer brukt heretter.

Nå har jeg printa ut masse bilder og hengt opp på veggene mine, så nå begynner det å bli fint her også:)

De aller fleste av dere er nok på minst et av bildene:)

Idyll

Idag har jeg vært på stranda og badet og spist is.

Cheers.

Move in day

I går var move in day for alle NZ-studenter. Slutt på luksusen med å være bare 15 personer fordelt på 2 bygninger. Slutt på å sprade rundt i gangene, ha alkohol i common rooms, og å la døra stå åpen. Allerede klokka ni var det et enormt kjør i lobbyen, og med en gjeng med småfnisende og høyt gira unger løpende i gangene, var det umulig å være her.
Vi internasjonale sto fascinert og så på jenter(og gutter) komme med hele flyttelass, og et crew på opptil 8 pers bærende på alt stuffet sitt. Hvor skal de ha alt hen??


Da vi kom hit for en uke siden, så dette stedet ut som en byggeplass: alt var gammelt og møkkete, ødelagt stæsj overalt, og alle common rooms var så ekle at vi ikke ville røre sofaene. I går så det virkelig fint ut der, nye møbler, vasket, og ryddet opp. RA'ene har gjort en virkelig fantastisk jobb! Så når disse småungene fra NZ kommer med foreldrene sine på slep og begynner å klage? Håpløst. "Rommet mitt var skittent da jeg kom, mamma måtte vaske det!" "Jeg har ikke noe speil, også fant jeg dette, og det er lite!" "Hun har større seng enn meg!" "Mitt rom er mindre enn ditt rom!"
Come on guys! Hvor gamle er vi, 8??

Endel av de er jo faktisk bare 17, men det er jo ingen unnskyldning whatsoever. Spoiled brats. Så kvelden i går ble egentlig ganske lik som de andre kveldene, etter litt mingling stakk vi inter-studenter ut på en bar(synday night baby) med et par av de bedre kiwis. En av dem har bodd i Norge på utveksling i et år, og snakker bra norsk!

Nå skal vi snart ha offisiell åpning av ini hallsene med borgermester n stuff, og alle skal synge St George-sangen. ( whiney whiney fra de lokale)
Direktesendt på radio. Cheers.

St George is back, YEAH!
The other halls better watch their back, YEAH!
We are the best hall and thats a fact, YEAH!
Don't turn your back on us or we'll attack, YEAH!

Take it to the bridge..............
St George '09!
Just take a look you'll see we're lookin' fine!
You know that's truth you know that ain't no line
So stop your chant you know you're wasting time

ST GEORGE '09!!

Kiwi-kultur

"Drinking huge amounts of alcohol is common in New Zealand, but don't feel pressured to join in"
Dette er hentet fra en " things you need to know about kiwi's"-side i en av håndbøkene fra Vic uni. Akkurat den delen er jo ikke så vanskelig å forstå for nordmenn.

Drikkekulturen her er altså omtrent lik som i Norge, og de vorser her også fordi de synes det er dyrt ute( men det vet jo vi at det ikke er, de er bortskjemte som fy når det kommer til priser!), og de holder på lenge og blir avsindig fulle(mange). Jentene kler seg utrolig trashy, og ser ut som de glemt å ta på seg klær. Vi tror det er derfor guttene virker totalt uinteressert i å sjekke opp jenter: de vet at de kan få alt de vil senere på kvelden uansett. Sånn går det når det er 18år på alle grader av alkohol...

På torsdag var det Mix'n Mingle party for alle internasjonale studenter. I motsetning til f.eks. revyfester(no offense), var de veldig flinke til å lage fest for masse folk som ikke kjenner hverandre. Det var limbodansing og konkurranser. Josh fra Canada vant limboen til stor jubel: han var den høyeste deltageren, og rager hele 1.90 m over bakken! Mingling-delen av festen fungerte veldig bra, fikk snakket med masse forskjellige folk, så det var vellyket.

Fra venstre: Masayo, Nashika, Selma, Lindsey

Vi klarte til og med å finne oss en local, så i går kveld tok han oss med på bar-runde for å vise oss alle de populære stedene i Wellington. Vi var innom rundt 10 forskjellige steder, det er vannvittig mye utesteder her, og alle på omtrent samme sted! Mye dansing og moro, og vi fant ut at guttene her ikke eier skam overhodet.

Tøffeste navn ever: Kone!

Jeg vil bli bartender bare for å kunne sette fyr på drinker!

Kjekt å slappe av i dag med gatekarnival, hvor alle hovedgatene er stengt for trafikk. Masse folk, boder med alt fra mat til klær til smykker, og finfin sol. Fortsetter selvfølgelig utover kvelden, så da er det ut igjen:)

Carnivalstreets!

Jepp, hun får malt en truse på rompa. Midt i gata.

Rommet mitt begynner å bli forholdsvis ryddig: jeg har tatt i bruk skapet, og har stappet alle tingene mine nedi skuffer. Den vanskelige delen blir å få det til å se hjemmekoselig ut her. Jeg har noen småting stående på kommoden, og noen få bildeprinter på veggene. Bortsett fra det er det ganske tomt.

Noen forslag til hva jeg kan ha eller henge opp for å gjøre det mer personlig her?

Fag, rom og trapper

De siste dagene har jeg vært utrolig produktiv. Jeg har vært på international orientation, valgt fag, registrert meg i alle klassene mine, fiksa internett og flytta inn på nytDt rom. Yay!

I går var nemlig orientation day for international students. Det var egentlig ikke så veldig spennende, men fordi det også var mitt første møte med campus og resten av de internasjonale studentene på 1st year her, var det kjedelig på en interessant måte. Omtrent 80% av de int.studentene her er asiatiske, og 80% av de igjen er malaysiske. Tror det er omtrent 5-6-7 europeiske fulltidsstudenter. En av de er dansk, men hun må jeg jo snakke engelsk til i alle fall, så hun kunne like gjerne vært russisk eller hvasomhelst. I løpet av O-dagen fikk vi en innføring i hvordan ting gjøres på University of Victoria, og hva som forventes av oss. Hørtes egentlig ganske likt ut norsk utdanning, med stor vekt på reflektering og kildekritikk og selvstendig arbeid etc. De delte også ut en stor(gule sider-aktig) course catalogue med alle fag og papers i. Sikkert veldig greit for alle som visste hvilke papers de skulle ha, men for sånne som meg som ikke hadde bestemt noenting, var det en utfordring. Men, jeg er flink, og jeg gikk gjennom alt som var interessant, og klarte til slutt å sette opp en timeplan og velge fag som jeg tror kan være morsomme. Dessuten kan jeg bytte fag helt fram til 13. mars, so no harm done.

Denne jenta skal studere(i skrivende stund hvertfall):

Engelsk litteratur

Media( betydning i samfunnet, og populærkultur etc)

Psykologi og

Teaterhistorie,

som betyr at jeg første halvår aldri starter tidligere enn 12, og har bare en klasse på fredager. Go me.

Med O-day oppdaget vi også at skoleveien vår er en pain in the ass( i mangel av et bedre uttrykk). Det er nemlig trapper RETT OPP, og så videre en bratt vei RETT OPP. Herlig. (husker Menton anyone??) Hvilket betyr at jeg kommer til å ankomme skolen svett og pesende hver dag.

Når det er sagt, så er St George et perfekt sted å bo. Det er nærme(...) skolen, og praktisk talt plassert midt i hovedgata for cafeer og barer og nattklubber og butikker og alt man trenger. Kan leve med det.

Nå har jeg flytta inn i rommet mitt også. Bittelite, men jeg slipper å dele med noen, og jeg har eget bad. Dessuten er det ganske søtt. OG jeg har fikset woosh internet( jeg digger det ordet. woooooosh), med et modem som jeg kan ta med meg og ha internett overalt. Det er en fin løsning, og alle fine løsninger har en stor ulempe, right? Det er billig: ja, det er praktisk: ja, det er lett å sette opp: ja. Men haken? bare 2 GB i måneden. Så ingen Lost, ingen Grey, ingen private practice(ikke så mye hvertfall...).

Rommet mitt

Det er klart dere må se badet mitt også. Duh.

Og i tilfelle dere synes det ser stort ut og at jeg bare syter uten grunn? Bildene er tatt med vidvinkel, so think again!

I kveld var vi på Maya bar, på en event kalt "mix'n'mingle". Vi mixa og mingla non stop, dere får høre om det senere antageligvis. Værvarselet for i morgen er crap, så da er planen å få gjort ferdig søknaden til våre 18+ cards, så vi slipper å gå med pass på byen. Eneste gyldig leg her ved siden av pass. Men søknaden er selfølgelig et stort prosjekt i seg selv: vi må ha det undertegner av en justice of the peace og masse annet tull. Og så skal vi kjøpe løpesko etterpå. Jej.

Et par bilder på slutten, bare for å vise at jeg har venner. Hah.

Stakkars Robert, usjarmerende bilde. Han er faktisk ganske søt. Dette er da min RA, som bor i rommet ved siden av meg. Vi er overbevist om at vi har de beste RA's i byen, siden de blir med oss på byen og er spanderer ølmugger. De er herlige.

Er det gøy med snø enda?:D

Norsk sommer

(Siden det forrige innlegget skulle vært lagt ut i går hvis ikke batteriet på pcen min hadde gått ut, tar jeg meg den frihet å skrive to på en dag. Whoa! (gidder ikke skrive om det forrige..))

I går var dagen jeg skulle flytte fra hostel til St George uni hall. Det gikk i og for seg greit, men jeg bor på et midlertidig rom i et anneks, fordi selve hovedhuset ikke er klart enda. De som jobber her løper rundt og fikser og ordner alt mulig rart, og det hele minner egentlig mest om intensivuka på revyen. Men alle er veldig koselige, så det gjør ingenting. I annekset er vi for øyeblikket fire int.studenter, i tillegg til alle RA's som også må bo her mens de jobber. Ved siden av meg bor fransk-tunisiske Malec, malaysiske Muy i enden av gangen, og amerikanske Elizabeth i gangen ved siden av(hun er veganer, enda særere enn meg!). Vi var ute og spiste middag alle sammen i går, og hun som er head of hall er en utrolig koselig dame som kan alle navnene våre og ler hele tiden.

St George fra utsiden. Her ser man ikke alle de knuste rutene, haha! Det er et under hvis det blir i orden til neste uke.


The waterfront i fint vær.

Været er egentlig akkurat som norsk sommervær. I går var det grått(og ifølge de innfødte kaldt), men knebukse og genser. I dag er det strålende sol, og veldig varmt. Ikke noe å klage på=D Jeg har vært litt turist i dag, tatt cable car opp til toppen av åsen her, og gått gjennom botanical gardens ned igjen. Veldig flott. Litt kjipt at jeg må bruke noe av denne fine sommerdagen til å sitte på internettcafe, men sånn er det når nett-koblinga på rommene ikke er oppe enda.
Cable car








Jeg tror jeg har klart å bruke for lang tid nå også, selv om ikke dette innlegget er like langt som det forrige. En time på nett går veldig fort. For fort. Så beklager om det er mye skrivefeil og slurv her, har ikke tid til å lese gjennom.

I morgen starter Orientation, det blir gøy!

Edit: Forresten så har jeg ikke noe forhold til hvor mye penger jeg bruker!! Hjelp meg! På den annen side, 12 kroner for en dobbel cortado er ikke akkurat noe jeg blir fattig av.. Eller 8 kr for vann.. Og.. Skjønner problemet??


Alt godt til alle dere,
ciao

On the road

Hurra, da var jeg endelig fremme i riktig by! Litt jetlag enda, selvom jeg sov 12(!) timer første natta.

Reisen gikk egentlig veldig bra, sånn all over. Etter å ha kommet gjennom en sikkerhetssjekk med kø så langt som et halvt maratonløp, var jeg helt alene. Nesten. Pappa traff nemlig en kollega på flyplassen som skulle sende sin datter avgårde til.... NZ! Opprømte over oppdagelsen, ringte begge fedrene til sine kjære døtre og ba dem slå seg sammen. Som fortalt så gjort, jeg og Mette fikk begge en reisekamerat på flyet til London og videre til LA. Ventetiden i London gikk adskillig lettere når vi var to!

Etter litt trøbbel på flyplassen i London, med uenigheter om boarding pass (Flyperson:'Du har SAS-boarding pass!' Jeg: 'Ja, de sjekket meg inn hele veien' Flyperson: 'Du trenger ett nytt med Air New Zealand logo!' Jeg: 'ok' flyperson: 'få passet og boarding passet ditt' Jeg: '...’ *gir fra meg begge deler* . 10-15 min senere: Flyperson: 'Værsågod. Det tok lang tid fordi de har skrevet Oeverland i visumet ditt. du heter jo Overland. Eller AAAUVELAnd(fritt etter muntlig uttale)' jeg: 'ja, jeg heter øverland. Det blir gjerne tull med det. Denne ukjente bokstaven… Men du har jo ikke gitt meg billetten videre fra Auckland til Wellington!' Flyperson, nå totalt uinterressert: 'åja. Et øyeblikk bare.' 15 min til: flyperson: 'værsågod. enjoy your flight' takktakk....) begynte reisen til Auckland,NZ via LA.

Takk og pris for mitt for anledningen fancy Premium economy-sete: god plass, frisk juice da jeg kom inn i flyet, og full oppmerksomhet og oppvartning fra samtlige flyvertinner- og verter. Sjefsflyverten(?) kom t.o.m og håndhilste og ga meg værvarselet for Wellington. Hyggelig. Selve flyturen(e) var lang(13+12 timer). Er vel i grunnen ikke mer å si om det. I LA ble vi selvfølgelig stående i kø for å 'komme inn' i Usa(et lukket rom i 40 min før vi gikk på flyet igjen). God bless Amerika. Å komme på et fly igjen når du allerede har reist i 13++ timer er ikke særlig oppløftende. Flyvertinna spurte om jeg var trøtt, jeg sa ja. Da hjalp det ikke med en flytur der fasten seatbelt-skiltet var på hele veien på grunn av turbulens. Jaja, litt skal man lide.

Vel fremme i Auckland var flyet 40 min forsinka, så gjett hvem som ikke rakk flyet videre til Wellington kl ni... " It's only 8.15, you should be fine!" Etter passkontroll, bagasjehenting og customs(nei, jeg har ikke med meg noe biologisk, og har ikke vært på gård, jeg lover), var klokken blitt 09.20. Fine? Nei, ikke så veldig. Nye køer, ny billett, og en gåtur (i sola!) til domestic-terminalen. Min nye venn Mark (eller Matt) var like lei som meg, så vi var irriterte sammen. Flyturen varte bare en time, men kapteinen informerte på forhånd om at det ikke ville bli servert varm drikke, fordi det ville bli ”en del” turbulens. Just great… Mark/Matt og jeg var irriterte igjen.

Men jeg kom da hel fram til slutt, og ble møtt på flyplassen av en fra VUW. Shuttle til Nomads backpacker, hvor jeg fikk et rom helt alene. Aldri har en varm dusj, gratis middag på nabobaren og en oppredd seng smakt så godt.
Nå går batteriet mitt ut, internettkortet er snart brukt opp, og jeg har sikkert skrevet lengre enn en halv skolestil.(Sorry for det, ikke vant til blogging.)
Jeg savner dere masse(også dere i Trondheim!). Hade bra for now,
så kommer det en ny oppdatering om ikke så altfor lenge!

Dagen før avreise

Ja, i likhet med alle mine andre reiseglade venner, har jeg også opprettet en blogg. Hurra.
Nå har jeg pakket ferdig(nesten), kofferten er ikke for tung(nesten) og jeg har sagt hade til alle jeg er glad i(nesten). Helt klar med andre ord.

For de som ikke er helt oppdatert, eller som gjerne vil høre det en gang til:
I morgen(13.feb 09) reiser jeg altså til Wellington, New Zealand for å studere. Lille meg helt alene i den store verden. Flyet går via London, L.A. og Auckland før det lander i Wellington. Altså mer enn nok timer til å sove, se på film, lese, være lettet over å endelig være på vei OG begynne å savne folk og fe her i Oslo. Men sånn skal det vel være.

Klokka tikker og går mot avreise, og jeg har en million ting jeg egentlig burde gjøre. Så derfor skal jeg se på Lost isteden.

Jeg skal prøve å oppdatere her ettersom det skjer noe som er verdt å skrive om, tjohei.
Peace out, og ønsk meg lykke til og god tur(:

Selma